Departement og direktoratet har kommet med juridiske føringer, som anbefaler at alle jobbspesialister heretter bør ansettes i NAV, og som slår fast at jobbspesialistens arbeidsoppgaver ikke er å anse som helsehjelp. Hvilke følger kan dette få for den videre utbredelsen av IPS, og hva betyr det for samarbeidet mellom helsetjenestene og arbeidssektoren?

Kjetil Orrem er psykolog, med spesialitet i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han er ansatt i NAPHA – Nasjonaltkompetansesenter for psykisk helsearbeid – som på oppdrag fra Helsedirektoratet har fulgt den nasjonale satsingen på IPS tett, helt siden starten i 2013.

‍

Hva skal til for at pasienter skal få muligheten, motivasjon eller et ønske om å komme seg inn i et arbeid? Hvilke hindringer ligger i veien for at man skal kunne lykkes og mestre å stå i et arbeid? Ofte kan det være at man er for syk til dette, eller kan det være at behandlingsapparatet ikke gir rom eller snakker ofte nok om mulighetene som ligger foran deg?  Psykolog og forfatter, Arnhild Lauveng tror at det kan være flere årsaker til dette. Foredraget vil trekke fram muligheter, utfordringer og hindringer for at pasienter kan komme seg i arbeidslivet.

Rapport Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har utarbeidet en rapport. En innsamling av erfaringskunnskap fra pasienters erfaring med arbeid og aktivitet og deres møte med hjelpeapparatet. Arnhild Lauveng vil oppsummere funnene og komme med noen forslag til tiltak.

IPS hjelper mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeidslivet. Jobbspesialistene arbeider etter metoden og det brukes en god del ressurser på metodeveiledning og evalueringer for å sikre at metoden følges. Allikevel har det oppstått noen rapporter som viser at for disse bredere gruppene er ikke metodikken er like viktig? Spørsmålet som vi bør stille er om vi nå har nådd et punkt hvor manualiseringen og spredningen av en metodikk har nådd sine yttergrenser, og at man stikk i strid med intensjonen begynner å heve terskelen for arbeidsinkludering?

Som NAV leder hører jeg om arbeidssøkere som mener de er avhengige av en jobbspesialist for at de skal kunne ha mulighet til å komme ut i arbeidslivet, og man undrer da på om det virkelig stemmer? Mulig vi nå der at det er den alminnelige NAV-veileder som bør læres opp i systematisk arbeid med sine porteføljer fremfor å skulle spre IPS/SE altfor langt utover sin opprinnelige målgruppe?

Professor Arnstein Mykletun vil  innlede dette tema. Han vil åpne med å presentere effekter av IPS-metoden som godt dokumentert med god effekt, men også vise til eksempler på at metoder som ser svært lovende ut i eksperimenter, likevel ikke fungerer som tilsiktet når de implementeres i ordinær praksis. Hva er årsaken til dette? IPSNOR-prosjektet handler om implementering av IPS i Norge. Her gjennomgår man en ny forskning om implementeringsutfordringer basert på kvalitative intervju. Man gjennomgår også ny og enda ikke publisert forskning om effekter på samfunnsnivå av IPS-implementering. Kan man få flere unge AAP-mottakere i arbeid ved å implementere IPS i en kommune?

Deretter vil PHD stipendiat og lege, Sina Wittlund Presentere en undersøkelse hvor man har sett nærmere på sysselsettingseffekten gjennom IPS metoden sammenlignet med andre metoder for arbeidsrehabilitering. Resultatene vil bli presentert på konferansen og er viktig funn med tanke på politiske beslutninger om videre oppskalering av IPS i Norge.

‍

‍

OsloMet gjennomfører nå på oppdrag fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet en effektevaluering av IPSung. Prosjektperioden er fra 2021 - 2023. Evalueringen skal vektlegge kvaliteten på implementeringen av tiltaket, samt undersøke om det bidrar til at deltakerne kommer i arbeid, utdanning eller lærlingeløp. Prosjektet legger også vekt ved å identifisere suksesskriterier og å videreutvikle IPS-tjenestene, spesielt gjennom å undersøke samarbeid mellom IPS-tjenestene og utdanningssektoren.

Målgruppen for IPS-ung er personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, samt ungdommer med nedsatt funksjonsevne.

Prosjektet har tre sentrale problemstillinger:

1. I hvor stor grad kommer deltakerne i IPS-ung i jobb, lærlingeløp, eller utdanning?
2. Hva bidrar til gode resultater ved overgang til utdanning?
3. Hvilken betydning har trohet til IPS-metodikken for deltakernes måloppnåelse?

Prosjektleder Ira Malmberg - Heimonen vil presenterer foreløpige tall, målinger og data fra denne undersøkelsen.

IPS+ er et forskningsprosjekt hvor vi tilbyr IPS til personer med psykoselidelser, kombinert med kognitiv trening og teknikker fra CBT. Erfaringene viser at tett individuell oppfølging over tid, i kombinasjon med behandling hjelper denne gruppen inn i ordinært lønnet arbeid. I dette foredraget presenterer vi hvordan jobbspesialistene i prosjektet arbeider med IPS for denne gruppen og trekke frem endringer og utfordringer på feltet samt foreløpige resultater fra studien.

Psykolog Olivia Schjøtt - Pedersen, jobbspesialist, Rakel Malene Røsandnes og Kari Mette Sørgård vil presentere dette forskningsprosjektet.

Hvordan kartlegges arbeidsevnen og motivasjonen til en arbeidssøker? Hvilke hensyn tar vi når dette skal måles? Foredraget vil legge vekt på viktige hensyn og rammebetingelser for kartlegging. Foredragsholder mener kartleggingen tegnes best når vi går og mens vi utforsker terrenget som faktisk er der, i stedet for å gjøre hypotetiske utregninger i forkant. Hvorfor kartlegges motivasjonen hos søkeren før deltakeren slippes ut i arbeidslivet når vi som regel vet at motivasjon forutsetter mestringserfaringer i forkant.

Tonje Sannes er ansatt ved Arbeidsforskningsintituttet, Work Research Institute (AFI). Hun har ansvaret for å bidra til å bygge opp og drive etterutdanning/kurs for Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)

‍

Ansatte rekruttert via Nav, omtales som de mest engasjerte og lojale i bedrifter vi har snakket med – de har «kjent på utenforskapet» og ønsker seg ikke tilbake. Men en spesiell type ledelse må til - Hvilken da? 

Siri Yde Aksnes er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet– storbyuniversitetet. Siri har skrevet en doktorgrad om arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering, der hun fokuserer spesielt på hvordan tiltaksbedrifter jobber for å involvere arbeidsgivere i inkluderingsprosesser, og på hva som kreves av gjensidige tilpasninger for å få disse aktørene til å samarbeide.

‍

Vigdis Lamberg er daglig leder av Karriereakademiet og har gjennom de siste 20 årene bidratt til karriereendring for over 10 000 personer. Programmet hennes har både vunnet kontrakter for NAV tiltak flere steder i landet og brukes i mentoring av enkeltpersoner i endring. Metodene er ofte utradisjonelle, men enkle å ta i bruk. Hun deler blant annet en effektiv metode for kompetansekartlegging, både av formell og uformell  kompetanse og framhever den viktige jakten på overførbar kompetanse.  Hun hater begrepet «hullet» i CVèn , fordi ingen har hull i livet sitt. Men det handler om hvordan du tetter hullet med en historie som ikke skremmer arbeidsgiver. Og «Grønn krokodille» som metode er mer effektiv enn du tror!

Vigdis har mange års erfaring som bedriftsleder i ulike bransjer og har også vært innom yrket som headhunter. Sin egen erfaring som arbeidsledig da en lederstilling forsvant på dagen,  framhever hun som særlig relevant i sin rolle som karriereveileder.

‍

‍

Pelle er en av Scandinavias beste foredragsholdere, og er et levende live-show i Tourett-syndrom. Hans historie er en vekker i å se andre mennesker, bak diagnose, bakutfordrende atferd og bak de fasadene vi som mennesker gjemmer oss bak. Pelle Sandstrak er norsk-svenskkomiker, skuespiller og regissør som reiser verden rundt med forestillingen om sitt eget liv med Tourettessyndrom.

‍