Nadia Ansar er gift med politiker Abid Raja og er en vellykket psykolog. Men hele livet har hun slitt med skam og en følelse av ikke å være god nok. I dette innledningsforedraget vil Nadia Ansar gi oss sin historie om kampen for å få lov til å være seg selv.

Nadia har nylig har skrevet og publisert boken "MIn skam" og ønsker med utgivelsen å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn.

Foredraget er ikke bekreftet ennå.

Ny rapport om arbeidsretta kvalifiseringstilbud for innvandrere med lave norskferdigheter og lite formell kompetanse. Dette er en gruppe innvandrere som svært sammensatt, med veldig komplekse og forskjellige livssituasjoner. Mange står langt fra arbeidsmarkedet.

Med lave norskferdigheter, lite skolebakgrunn og lite arbeidserfaring, blir deltakelse i samfunnet og på arbeidsmarkedet vanskelig. Uten et tilpasset kvalifiseringstilbud som på et tidlig tidspunkt identifiserer og kartlegger de barrierene den enkelte står ovenfor, er det en reell fare for økte levekårsutfordringer for den enkelte og tapte ressurser for samfunnet. Men det et mål for norsk integreringspolitikk at også denne gruppen av innvandrere skal ha like muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv som befolkningen ellers.

Hva kan gjøres her? På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse , har ideas2evidence gjennomført en ny undersøkelse for å se nærmere på målgruppens behov kan dekkes på en bedre måte. Seniorutreder og fagansvarlig for integrering i ideas2evidence, Eivind Hageberg vil oppsummere rapporten og komme med anbefalinger til endring av kvalifiseringstilbudet.

I løpet av de siste 20 årene har nær 400 000 innvandrere kommet i arbeid i Norge, men fremdeles er det for mange som blir stående utenfor og som ikke får utnyttet sin kompetanse. Hva kan bidra til å forklare at så mange innvandrere møter barrierer i det norske arbeidsmarkdet? Er det trekk ved den norske velferds- og arbeidslivmodellen, eller er det innvandrerne som ikke har den kompetansen som etterspørres?

I løpet av de siste 20 årene har omfanget og sammensetningen av innvandring til Norge endret seg dramatisk. På midten av 2000-tallet ble EU utvidet og vi fikk en stor arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa. I 2015 økte asylankomstene til nye høyder som følge av konflikter, blant annet i Syria. Etter år med pandemi og lave innvandringstall, så er flyktningeinnvandringen tilbake med rekordhøye bosettingstall i hele landet.

1. Hvordan går det med flyktninger etter ankomst? Hvordan er det å leve med tap og traumer og hva er viktig å ta hensyn? I dette temaet "flyktningers psykisk helse i et livsmestringsperspektiv" søker vi svar på noen viktige spørsmål. Det handler om å sette seg inn i flyktningers livsverden, vektlegge deres egen forståelse og mestringsevne, for å hjelpe de på en best mulige måte. Håkon Stenmark, konstituert senterleder RVTS.

2.Innvandrerungdom og psykisk helse? Hvordan skiller de seg fra ungdom generelt? Er det spesifikke plager innvandrerungdom er mest utsatt for og hva kommer det av? Hva slags forebyggende tiltak har vi som er tilrettelagt innvandrerungdom? Bruk av både fastlege og spesialisthelsetjeneste er lavere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Hva er årsaken til dette? - er de mindre utsatt eller det et underforbruk? Bildet er veldig sammensatt, og vi har ikke alle svarene enda, men noen råd har vi å gi. Warsame Ali fra folkehelseinstituttet, arbeider med forskning på minoritetsungdom og psykisk helse.

Hvilke barrierer og muligheter finnes det for innvandrere med psykiske utfordringer til å få et godt liv i Norge og et fotfeste i arbeidsmarkedet? Kan deltakelse i introduksjonsprogrammet bidra til å gjøre utfordringene færre og veien til en jobb bedre? Jobbspesialist og prosjektmedarbeider i Nav, Hanna Sælensminde Bolstad med deltakere i introduksjonsprogrammet vi i dette innlegget dele sine erfaringer.

Prosjektet «Jobbspesialist for deltakere på introduksjonsprogrammet med psykiske helseutfordringer» er finansiert av IMDI.

Foredraget er ikke bekreftet ennå.

^{Tønsberg kommune vant integreringsprisen i 2023!} ‍

Begrunnelsen for prisen er at kommunen tidlig gjorde gode politiske og administrative grep for å møte behovene for bosetting, kvalifisering og integrering. – Kommunen demonstrerer på imponerende vis en strukturert og planmessig tilnærming til kommunens oppgave med bosetting av flyktninger, og god samhandling mellom ulike instanser som bør være involvert for å få til vellykket integrering. Juryen begrunnet videre at kommunen har imponerende ambisjoner knyttet til introduksjonsprogrammet, med fokus både på personer med lite eller ingen skolebakgrunn samt tiltak for rask overgang til jobb for personer med kort programtid.

Tønsberg kommune ved tjenesteleder; Stein Bungum fra Tønsberg Læringssenter / IAO vil dele erfaringene sine fra deres arbeid og hva som bidro til denne prisen.

Fra august 2024 skal 13 lærefag tilbys som moduler for voksne i videregående opplæring. Modulstrukturerte læreplaner for voksne skal erstatte læreplanene som brukes i grunnskole for voksne og forsøkslæreplanene i forberedende voksenopplæring. Modulstrukturert opplæring er en måte å organisere opplæring fram mot et fagbrev på, som er bedre tilpasset den voksnes behov, utgangspunkt og livssituasjon. Sluttkompetansen er den samme som for ordinært løp.

På bakgrunn av kartlegging og realkompetansevurdering skal deltakeren få et opplæringstilbud som bygger videre på den kompetansen den voksne allerede har. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den voksnes ønske om sluttkompetanse. Opplæring etter modulstrukturerte læreplaner skal blant annet kunne inngå i introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og i kvalifiseringsløp i regi av Nav.

Nyankomne flyktninger og innvandrere har rett og plikt til å få karriereveiledning kort tid etter bosetting. Hvordan kan fylkeskommunale karrieresentre og kommuner samarbeide om denne formen for karriereveiledning på en måte de selv anser som vellykket? Målet her er å bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning, og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov.

Fafo har gjennomført en fersk undersøkelse på eksempler på samarbeid mellom fylkeskommunale karrieresentre og kommuner, som aktørene selv definerer som vellykket for å bidra til å oppnå målsetningene med karriereveiledningen.

Tenk deg at du har brukt masse tid og penger på en utdannelse, og så må du flytte eller flykte til et fremmed land og begynne helt på bar bakke. Eller tenk deg at du har måttet flykte fra hjemlandet ditt og ikke har fått muligheten til å ta utdanning, men du ønsker og trenger å jobbe? Du må bruke lang tid på å lære deg et nytt språk og kultur, men på grunn av manglende nettverk og erfaring i det nye landet, og kanskje også arbeidsgiveres fordommer, er det nær sagt umulig for deg å få jobb. Hva kan man gjøre da?

Kia vil på konferansen dele sitt arbeid alt fra hvordan de arbeider effektivt og målrettet for å få personer med innvandrerbakgrunn som ønsker og kan jobbe, ut i arbeid. Hvordan de praktisk arbeider med språkopplæring, arbeidstrening i trygge, rause omgivelser, og samarbeider med Nav og næringslivet for å formidle innvandrere ut i arbeid.

KIA er i dag en av de største frivillige, ideelle organisasjonene på integreringsfeltet i Norge. KIA arbeider med å skape gode arbeidskvalifiserende møteplasser og lærearenaer for formidling av norsk kultur, språk- og samfunnskunnskap, bygget på fag-kompetanse og relevant livserfaring. Mesteparten av dette arbeidet utføres av frivillige,  veiledet og organisert av ansatte.

Hvorfor og hvordan bør vi lage en mangfold og inkluderingsstrategi som bidrar til konkrete resultater? Mangfold er lønnsomt, men ikke glem at det også kan være krevende. Ulike kulturer fører med seg ulike måter å kommunisere og samarbeide på - da er det ekstra viktig at man vet hvordan man driver et kulturelt mangfoldig arbeid. Forskning viser nemlig til at når du klarer å drive et slikt arbeid, vil du få økt lønnsomhet, innovasjon og færre som faller fra. I dette inspirasjonforedraget vil du lære om kulturelle forskjeller og bli en bedre til å drive et slikt arbeid. Tema som blir berørt er:

Hva er kulturelle forskjeller?

Hvilke kulturelle forskjeller må du være oppmerksom på?

Hvordan leder vi et flerkulturelt team?

Tips og triks for en rettferdig rekrutteringsprosess

Kimiya Sajjadi er grunnlegger av selskapet Big Enough Globalen og er en av norges mest kjente navn når det snakkes om mangfold og inkludering. Hun har hjulpet over 70. virksomheter i privat og offentlig sektor å jobbe med dette, og holdt rundt 100 foredrag om ulike tema innenfor mangfold og inkludering.

Konferansen avsluttes til lunsj