Myndighetene har en forventning til å høyne kvaliteten i introduksjonsprogrammet. En forventning til bedre kvalitet, effektivitet og sammenheng i deltakernes program. I tillegg bedre samarbeid mellom aktørene som bidrar til gjennomføringen. Elementene som er innførte i introduksjonsprogrammet i 2021 er: Livsmestring i et nytt land, Foreldreveiledning, Praksis, Hurtigspor og Digital kompetanse.

Fafo har på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) evaluert elementene i introduksjonsprogrammet som ble utviklet i forbindelse med innføring av integreringsloven som trådte i kraft 1.1.2021. Forskningssjef Hanne Kavli vil i sitt foredrag presentere evaluering av innføringen. Dette gjelder følgende områder: Hvilke resultater dette har gitt for å høyne kvaliteten i programmet? Hvilke forutsetninger måtte være på plass for at elementene skal virke slik de var tenkt, og hvilke utfordringer som har oppstått når kommunene skal ta dem i bruk innenfor rammen av en ny integreringslov?

Kritikken som rettes mot arbeidslinjen har mye for seg. Noen ganger pålegges enkeltmennesker ydmykende krav om deltagelse i arbeidslivet og at den i noen tilfeller holder trygdeytelsene på et uverdig lavt nivå. Men konsekvensene av å velge bort arbeidslinjen kan ha flere konsekvenser med seg, da spesielt på større marginalisering av innvandrere, og da spesielt innvandrerkvinner. Ideen bak arbeidslinjen er at velferdsytelsene skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide fremfor å leve på trygd. Det skal lønne seg å jobbe. I stedet for å gjøre innvandrere til klienter, bør innvandrergrupper myndiggjøres og løftes ut av fattigdommen.

Foredragsholder; Sylo Taraku fra tankesmien Agenda vil ta oss med i en debatt på hva som skal til for å myndiggjøre innvandrere.

‍

Haybat Hacham er fra Irak, har bodd 2. år på Asylmottak. Han reise er fantastisk og unik å høre på og har en overføringsverdi til oss som arbeider innen integreringsfeltet. Haybat vil i sitt foredrag fortelle om sin inkluderingshistorie med klare anbefalinger til nye flyktinger om hva som skal til for å bli integrert i Norge.

Haybat er ansatt i Norges Fotballforbund og har en Master i sikkerhetsledelse og Kulturforståelse. Les mer om han når du trykker på bildet av han.

Seks av ti innvandrerkvinner står utenfor norsk arbeidsliv. Dette har Gründerbedriften, Moving Mamas gjort noe med. De arbeider for å inkludere og integrere innvandrerkvinner i norsk arbeidsliv. Gjennom sitt program har de fått nasjonal oppmerksomhet for sitt bidrag til Innvandrerkvinner. På konferansen vil de dele sine erfaringer og gi oss mer innsyn ihvordan de arbeider målrettet for å oppnå resultater.

Moving Mamas vant Jenteprisen 2021 og var én av 25 nominerte til Ferd-prisen Årets sosiale entreprenør I 2023 vant de prisen "Gullspiren"

«Vinneren av den første Gullspiren er en ekte gründerbedrift med flere veldig gode og viktige bærekraft ambisjoner. Moving Mamas er laget for og av kvinner med innvandrerbakgrunn, og skaper muligheter, inntekt og arbeid for alle kvinner. Arbeidsinkludering har store positive ringvirkninger for det norske samfunnet, og bedriften bidrar til integrering, inkludering og selvstendiggjøring i arbeidslive

Deltakelse i arbeidslivet er sentralt for inkludering av flyktninger, og har i lengre tid blitt regnet som det viktigste virkemiddelet for å bli integrert i det norske samfunnet. Arbeidsgiverne har en sentral posisjon ikke bare med å tilby arbeidsplasser, men også i å tilrettelegge praksisplasser for flyktninger som trenger å lære norsk språk eller få erfaring med arbeidslivet. Dette sees ofte i sammenheng med introduksjonsprogrammet. Hvilke synspunkter har arbeidsgivere på å tilby dette og hva legger de vekt på når man planlegger dette? 

Vi har invitert Gunn Elin Fedreheim til å oppsummere funnene

Kinn kommune vant prisen for sitt gode arbeid med bosetting og integrering av flyktninger i 2022.

Begrunnelsen for prisen er at kommunen fremstår som innovativ med hjerte og engasjement for integrering. Tiltaksapparatet ser viktigheten av å se bosettingen i kommunen i sammenheng med arbeidsmarkedet og utdanningstilbudene lokalt. De jobber og samarbeider langsiktig og målrettet for at flyktninger og innvandrere skal bli kvalifiserte arbeidstakere og at lokale arbeidsgivere skal bli mer inkluderende. I tillegg har Kinn kommune satt i gang mange gode og spennende utviklingsprosjekter med overføringsverdi til andre kommuner.

Vi har invitert Kinn kommune til å dele erfaringene sine fra sitt arbeid og som bidro til denne prisen.

Hvordan går det med flyktninger etter ankomst? Hvordan er det å leve med tap og traumer? Hva skal til for å få en god start i landet? Hva kan hjelpe dem som sliter? Kan terapi hjelpe der problemene har satt seg? Kan man komme i utdanning og arbeid etterår med psykiske helseproblemer? Gjennom egen og andres forskning og sin kliniske erfaring vil forsker og psykolog, Marianne Opaas gi et svar på disse spørsmålene.

Marianne Opaas har jobbet som forsker på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) siden 2005. Hun har ledet en langtidsstudie om voksne, traumatiserte flyktninger, og i den senere tid også forsket vedrørende psykisk helse, fungering og trivsel blant unge flyktninger og andre migranterelever i ungdoms- og videregående skoler. Ved siden av forskerstillingen har hun jobbet klinisk med flyktninger i en liten psykologpraksis. Hun har tidligere jobbet som psykolog i ulike deler av helsevesenet.

‍

Hvordan påvirker traumer voksne flyktningers læring? Og hvordan kan lærere og andre støtte voksne deltakere og elever til å håndtere vonde og vanskelige emosjoner, tanker og atferd slik at de får best mulig utbytte av læresituasjonen? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gjennomfører nå en undersøkelse på dette området. Foredraget her vil presentere en kunnskap om hvordan vi kan bidra til bedre tilrettelegging for læring hos traumatiserte flyktninger, og slik fremme den enkeltes muligheter for arbeid og/eller utdanning.

På oppdrag fra Nordisk ministerråd har forskere fra by-og regionsforskningsinstituttet fulgt til sammen 280.000 flyktninger bosatt i Sverige, Norge og Danmark i 11 år. Studien er dermed en av de mest omfattende undersøkelsene av integrering som er gjort i Skandinavia.

Foredraget vil trekke frem hovedfunnene av undersøkelsen, og reflektere rundt hvordan funnene har betydning for dagens flyktningsituasjon og integreringsarbeid i Norge.

Det finnes tusenvis av høyt kvalifiserte innvandrere og flyktninger som ikke er i jobb, eller i en jobb de er overkvalifisert for. Hva er årsaken til dette? Noen av de viktigste grunnene til dette er: manglende nettverk i Norge, lite kjennskap til norsk arbeidsliv og kultur, fordommer og opplevd risiko for arbeidsgiver, samt begrensende norskkunnskaper. Hva kan vi gjøre mer for denne gruppen innvandrere og flyktninger? 

Sammen om en jobb (SAJO) er en frivillig organisasjon som jobber for bedre integrering og et mer mangfoldig arbeidsliv gjennom et mentorprogram. Programmet kobler deltakere med lang erfaring fra norsk arbeidsliv sammen med innvandrere/flyktninger i et 6-måneder langt program. På den måten skaper vi relasjoner på tvers av kulturer, og viderefører kompetanse slik at flere nykommere får bidratt i det norske arbeidsmarkedet.

VI har invitert Hilde Thorsen Nord fra SAJO til å dele sine erfaringer fra dette mentorprogrammet.