Leder for SRY - Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, Trude Tinnlund åpner Lærlingkonferansen 2023.

‍

‍

Opplæringskontorene innenfor lærlingordningen omfatter i dag over 80 prosent av lærebedriftene, og spiller en stor rolle som mellomledd og formidlere mellom staten og lærebedriftene. I forbindelse med revisjonen av opplæringsloven er det foreslått at opplæringskontorene ikke lengre skal være definert som lærebedrifter og dermed ikke skal stå som mottakere av lærlingtilskuddene. De fleste, både blant de som er for og imot en slik endring, mener dette vil redusere opplæringskontorenes rolle. Innlederen, som har forsket på opplæringskontorenes rolle og utvikling helt fra innføringen av Reform 94, vil i sin presentasjon se nærmere på betydningen av opplæringskontorene og drøfte mulige konsekvenser for lærlingordningen av å svekke kontorene.

‍

Hva er suksessfaktorene for at Troms- og Finnmark fylke kan vi se til slike gode resultater? I tillegg økte de formidlingen fra 2020 -2021. I Fylkesrådets politiske plattform kan vi lese at det er et mål at alle elever på yrkesfag skal få tilbud om læreplass og sikres god oppfølging i læretiden fram mot fagprøve. Fylket har invitert til en storstilt dugnad mellom fylkeskommunen, kommuner og næringsliv slik at Troms og Finnmark kan bli det første fylket hvor alle yrkesfagelever får læreplass.

Vi har invitert representanter for Fylket til å presentere hvordan de samarbeider med næringslivet, er organisert og hvordan de følger opp læringer og læreplasser.

Hvordan får vi ungdom med avbrutte utdanningsløp tilbake på sporet? Hvordan tenner man en gnist og gi dem retning til å klare seg videre? Mange ungdommer har erfaring med utenforskap og individualisering i skoletiden. Professor i Sosiologi, Jon Rogstad har forsket på dette området med utgangspunkt i fleksible læringsarenaer.

Jon Rogstad er forsker I på ungdomsseksjonen på NOVA. Rogstad er dr. polit i sosiologi (2000), og har bred erfaring med studier innen migrasjons- og integreringsforskningen med særlig fokus på diskriminering, politisk deltakelse og sivilsamfunnets betydning. De senere årene har han arbeidet med studier innen kompetansefeltet, og har særlig vært opptatt av frafall i videregående opplæring, og elevens opplevelse av mening, livsmestring og gode læringsmiljøer. d

Hvordan kan vi styrke oppfølgingen av utsatte elever i skolen som står i fare for å falle fra? Foredraget tar utgangspunkt i hvordan vi kan støtte elever som har utfordringer med læreplass eller arbeidspraksis? Arbeidslos i skolen bygger på modellen Supported Employment/Education, en individuell oppfølgingsmodell med dokumenterte resultater innen overgangsproblematikk og arbeidsinkludering for utsatte grupper. Ungdommen er aktiv i sin egen prosess og medvirker i å identifisere egne ferdigheter og interesser for skole og jobb. Foredraget «Arbeidslos i skolen» vil presenterer eksempler på kompetanse i skole og arbeidsplass som støtter elever med ekstra utfordringer til kvalifisering, utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Lærlinger har oftere høyere sykefravær enn andre arbeidstakere i samme virksomheter. Manglende gjennomføring av læretiden er ofte en utilsiktet konsekvens av gradvis økende fravær. Noe fravær kan skyldes helseproblemer, og da vanligvis psykiske plager. Noe fravær skyldes også forhold utover helseproblemer. Innlegget tar for seg årsaker til fravær og strategier for å forebygge dette som kan iverksettes i oppfølgingen av lærlinger som har høyt fravær

Å velge studieretning og karrierevalg er både utfordrende og vanskelig.  Hvordan kan skolene gi god veiledning til eleven og som samsvarer med elevens forutsetninger og næringslivets behov?

Vi har invitert leder for rådgiverforum i Norge, Liv Hofgaard til å åpne dag 2 av konferansen.

‍

Vivian Kårbø er prosjektleder i Kompetanseprosjektet i Nordhordland. Prosjektet tilfører elevene bedre kunnskap om yrkesvalg og sikrer at den lokale bedriften får den kompetansen de trenger. Vivian vil oppsummere prosjektet og trekke fram hva som bidrar til slike gode resultater.

En del av arbeidet med å formidle elever til læreplass er i samarbeid med flere andre aktører. Dette er blant annet skole, NAV, rettleiingstenesta og lokalt næringsliv. Dette har resultert i at over 90% av elevene får læreplass. Ungdomskontakt Silje Osland – Grepstad i NAV Alver vil fortelle mer om NAV sin rolle i samarbeidet.

Helt fra Reform 94 har det alternative vg3-tilbudet til de som ikke får læreplass får, vært et stadig tilbakevendende tema. Etter at man har gitt opp å innføre en rett til læreplass, bruker nå myndighetene mye oppmerksomhet og ressurser på å bedre tilbudet om vg3 som elev for de anslagsvis 4-6000 søkerne som hvert år står uten læreplass. Innlederen har ansvaret for følgeevalueringen av en satsing på økt kvalitet i vg3 som elev, gjennom Utdanningsløftet 2020, og vil presentere funn fra studien av iverksettingen av satsingen.

Selv om arbeidssøkerne ikke lykkes med å få læreplass eller ikke har fullført skolen så er det fremdeles muligheter. Gjennom Via tiltaket «Utvidet oppfølging i opplæring» kan bedrifter samarbeide med NAV om lærlinger. Gjennom dette samarbeidet finner man andre mulige veier til å ta fagbrevet. NAV sin jobbspesialist tilbyr veiledning med å finne tilpasset fagopplæringsløp og gir systematisk jobbstøtte på veien til fagbrev. Det gir trygghet for både arbeidsgiver og jobbsøker. NAVs jobbspesialister setter seg godt inn i arbeidsgiverens behov og blir kjent med arbeidsstedet. Jobbspesialisten gir støtte underveis til både arbeidsgiver og lærling, og er også bindeleddet i kontakten med opplæringskontorene og Utdanningsetaten. Sammen samarbeider de tett mot målet om fullført fagbrev/svennebrev.