Alle skolene i Tromsø skal legge til rette slik at elevene som går der trives og lærer på best mulig måte. Det kan være mange årsaker til at noen elever likevel opplever at det er vanskelig å være på skolen. Hvilket tiltak har Tromsø kommune gjort for forebygge mot skolevegring og skape en trygg og god skole? 

‍Kari Henriksen, avdelingsdirektør, Avdeling for oppvekst og utdanning i Tromsø åpner konferansen.

Er ufrivillig skolefravær så komplekst som vi skal ha det til? Hvorfor oppstår det og hva kan vi gjøre?  Foredraget belyse ulike sider av ufrivillig skolefravær og gi konkrete tips til tilnærming. Noen problemstillinger som blir tatt opp er:

-Hvordan opplever barnet og ungdommen sitt eget skolefravær?                                       

-Hvordan har foreldrene det i prosessen?  

-Hva er handlingsrommet til skolen og læreren?                                                                 

 Hver enkelt skolefraværssak er unik og trenger sin egen tilnærming. Likevel er det noen grunnleggende elementer som må være på plass for å forstå, og løse fraværet. Dette vil du få innblikk igjennom dette foredraget.

Flere barn utvikler ufrivillig skolefravær på grunn av mobbing og for noen så tar det lang tid før eleven er tilbake til skolen. Når du første begynner å utvikle skolefravær, taper du mye av det faglige. Du taper mye av den sosiale utviklingen og det blir vanskeligere å komme tilbake. Noen barn er nesten ikke på skolen før 1.-2 år er gått.

Hva kan vi gjøre i felleskap for å håndtering mobbing og utenforskap? Dette er noen av spørsmålene Mobbeombudet i Troms og Finnmark vil gi sitt svar på i sitt innlegg.

Skolevegring påvirker barn og unge – og familien rundt. Mange foreldre kjenner seg maktesløse eller mislykket når barnet ikke klarer å møte opp på skolen og man slipper opp for virkemidler tross velmenende råd fra mange hold. – Foreldrekapasiteten reduseres når man setter alt inn på å hjelpe den man er glad i. Pårørende­senterene varsler at de ukentlig har kontaktet med foreldre som forteller om skam, maktesløshet og sorg for barnet og for egen del - over livet som "blir satt på vent»  De er mye alene om å bære byrden om å få barnet tilbake på skolen, selv om instanser er involvert. De prøver alle muligheter, men blir kraftesløse.

Anne Torill Brimsø som jobber på Pårørendesenteret i Stavanger og som (skriver/ eller skrevet)  en masteroppgave som har et pårørendeperspektiv til de som sliter med skolevegring. Masteroppgaven stiller spørsmålet og søker svar på: Hva trenger pårørende for å ivareta seg selv og egne behov

Mange barn og unge sitter hjemme uten undervisningstilbud. Årsaken kan være flere. Dersom skolen framstår som så utrygt og ekskluderende, da våger ikke elevene  å være der, men dersom skolen har mistanke om at dette handler om foreldrene så er dette noen annet. I det siste har det vært en tendens til at mange blir meldt til barnevernet. En praksis som er omdiskutert i media i det siste. Veldig mange foreldre føler på skam og uskikkenhet når de blir meldt til barnevernet. Dette skjer ofte uten forvarsel.

Når skal vi melde til barnevernet? Hva er en god juridisk og etisk praksis på området?

Vi har invitert Bente Ohnstad til å holde dette foredraget. Hun er ansatt som professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer.  Hennes forskningsfelt er helserett, velferd, rettssikkerhet og personvern. Hun er medforfatter av boken «Meldeplikt til barnevernet – er det nok å være bekymret». Praktiseringen av meldeplikten belyses ut fra grunnleggende juridiske prinsipper, herunder barnets krav på beskyttelse og foreldrenes krav på taushetsplikt og vern om privatlivets fred.

Back2school kan være programmet vi trenger for å oppnå dette. Formålet og målet med denne løsningen er å hjelpe barn med problematisk skolefravær tilbake til skolen, samt hjelpe barnet til en regelmessig skolegang hvor eleven trives i skolen.

Back2School retter seg mot tre ulike områder, angst, depresjon og atferdsproblemer. Behandlingen i Back2School bygger på prinsipper fra kognitiv adferdsterapi (KAT). KAT er en terapeutisk metode, som fokuserer på å løse konkrete problemer og lære nye ferdigheter. I KAT samarbeider familien og terapeuten om å identifisere og løse barnets (og familiens) vansker.

Foredraget vil presentere mer om erfaringer, innhold og praktisk gjennomføring av dette programmet. Vi har invitert representanter fra Back2school til å holde dette foredraget

Det eksisterer mange typer skolefravær og begreper om skolefravær, men det har i de senere årene vært størst fokus på skolevegring eller ufrivillig fravær. Det mange ulike risiko- og opprettholdende faktorer til skolefravær, og det er ofte en stor kompleksitet i slike saker, særlig når fravær har blitt problematisk og langvarig.

Dette foredraget vil legge vekt på noen viktige forebyggende tiltak, i tillegg til betydningen av grundig undersøkelse og kartlegging når en identifiserer en elev som strever med å gå på skolen.  

Trude Havik er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad i spesialpedagogikk, med tema skolens rolle i skolevegring. Hun har lang erfaring fra PP-tjenesten og har jobbet i grunnskolen som lærer og spesialpedagog, har skrevet bok og bok kapitler om dette tema.

Vi inviterer til debatt rundt temaet forebygging av skolefravær og skolevegring. Hvordan fremmer vi trivsel og lyst til å gå på skolen? Hvordan møter vi denne generasjon unge i skolen i dag? Hva fremmer livsmestring og god psykisk helse? Hvilke behov har de som vi ikke har gitt dem? I Panelet har vi den kjente Psykologen, Peder Kjøs, Skoleforsker, Trude Havik m.m

Konferansier, Rolf Øistein Barmann -Jenssen leder debatten. Han er enhetsleder for Pedagogisk psykologisk tjeneste i Tromsø kommune. Han har jobbet som lærer og spesialpedagog i 20 år, rektor i 13 år og de siste 5 årene som leder for PP-tjenesten i Tromsø. Han sitter også i styret for Faglig råd for PP-tjenesten nasjonalt.