De fleste trodde opplæringskontorene var fredet etter Stortingets vedtak av ny opplæringslov, men forslaget til forskrifter har skapt ny usikkerhet. Håkon Høst ved NIFU har forsket på styringen og organiseringen av norsk fag- og yrkesopplæring helt siden Reform 94. I sin presentasjon vil han se nærmere på hvorfor systemet med opplæringskontor har fått oppslutning fra det store flertallet av lærebedrifter og fylkeskommuner, men også hvordan opplæringskontorene har fått en avgjørende rolle med å knytte lærebedriftene til det offentlige utdanningssystemet. Han spør hvem som skal fylle det tomrommet som oppstår dersom opplæringskontorene reguleres bort fra den rollen de har i dag.

Det grønne skiftet vil kreve omstilling, og en massiv oppskalering av antall fagarbeidere og andre yrkesgrupper. På oppdrag fra LO og NHO, har Oslo Economics regnet på arbeidskraftsbehovene som følger av en mer miljø- og klimavennlig økonomi. I det mest realistiske anslaget, ifølge rapporten selv, vil det grønne skiftet alene kreve 32 000 flere håndverkere og montører i 2030. Dette kommer på toppen av behovet skapt av den generelle utviklingen i økonomien. Foredraget vil presentere litt mer om rapporten og kompetanse- og kunnskapsbehovet for det grønne skiftet.

Fagskolesektoren, som nå er definert som høyere yrkesfaglig utdanning, er i en ekstrem vekst. På fem år har antall studenter doblet seg fra 15 til 30 000, og det spås fortsatt sterk vekst. Samtidig finnes det i sektoren ambisjoner om å utvikle høyere yrkesfaglig utdanning til en parallell søyle til akademisk utdanning, med muligheter for anerkjennelse over nivå 5 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, dvs. på bachelor og etter hvert også masternivå.

Håkon Høst har forsket mye på fagskolesektoren, og har hatt ansvaret for en undersøkelse av fagskolenes samarbeid med arbeidslivet om utforming og dimensjonering av utdanningene. Han reiser spørsmål som:

- I hvilken grad har arbeidslivet innflytelse over fagskoleutdanningene?

- Er fagskolene fortsatt det arbeidslivsnære alternativet? Eller kan utviklingen av denne utdanningstypen til høyere yrkesfaglig utdanning føre til at den heller fjerner seg fra arbeidslivet?

Å velge studieretning og karrierevalg er både utfordrende og vanskelig.  Hvordan kan skolene gi god veiledning til eleven og som samsvarer med elevens forutsetninger og næringslivets behov?

Lindesnes kommune og Agder fylkeskommune har startet et prosjekt med klare mål: Flere fullfører yrkesfaglig utdanning og får arbeidslivskompetanse. Her skal det etablere en gjennomgående karriereveiledningsmodell basert på yrkeskompetanse og reflekterende verktøy i arbeidslivsfaget og faget, utdanningsvalg i ungdomsskole, gjennom VGS og til lære i bedrift.

Bakgrunnen for prosjektet er de utfordringene man ser hos elever i risikosonen: Mange slutter på VG2, Heving av lærekontrakt i tidlig fase, mange unge har lite skole- og arbeidslivskompetanse, lite skolenærvær og manglende grunnskolepoeng.

Prosjektet skal implantere kompetanse fra tiltak med skreddersøm som Lindesneslos og Vil og kan, til en universell metodikk som kan anvendes for flere barn og unge. Her skal man Involvere næringsliv og opplæringskontor tidlig i prosessen og med tydelige rolle inn i skolen. Prosjektet skal utvikle en modell som kan implanteres på skoler i hele Agder.

Annlaug Bragdø vil presentere organiseringen, samkjøring av ressurser, implementering og metodevalgene i prosjektet.

Fredrikstad kommune er kåret til årets lærebedrift i 2023. Mye av æren for denne prisen ligger i veldig god rekruttering og oppfølging av lærlinger. Antall løpende lærekontrakter har økt fra 65 til 169 i løpet av de siste ti årene. I juryens begrunnelse framheves det at Fredrikstad kommune oppleves som proaktive, og er tidlig ute når endringer skjer. De ser muligheter og løsninger for lærlingene og er flinke til å tilrettelegge der det er behov. Fredrikstad kommune scorer også meget høyt på lærlingundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet, på blant annet trivsel og opplæring.

Vi har invitert Fredrikstad kommune ved lærebedriftskontoret, Ingar Løkkeberg Jansen til å dele arbeidet deres på konferansen.

RØRE - prosjektet legger til rette for sunne og aktive elever som trives og lærer bedre. Bevegelse, kosthold og søvn er grunnleggende forutsetninger for å kunne lære. En elev som har sovet dårlig, ikke spist og vært inaktiv lærer også mindre. Vi vet at ikke alle elever har dekket disse grunnleggende behovene.

I nye læreplaner for skolen er folkehelse og livsmestring tverrfaglig tema som er gjennomgående for de ulike fagene. RØRE-prosjektets arbeidsmåter er gode bidrag for skoler og lærere til å integrere folkehelse og livsmestring i fag og i skolens helhetlige arbeid. Formålet med prosjektet i skolen er at flest mulig elever skal fullføre skolen med de beste resultatene.

Prosjektansvarlig for RØRE i Viken fylkeskommune, Elsie Brenne

For at vi skal få dekket behovet for fagarbeidere i fremtiden, må det bli enklere å ta yrkesfag. Det mener leder for elevorganisasjonen, Petter Lona. Det som er hyggelig å høre er at flere velger yrkesfag, men alt for få fullfører løpet. Hovedårsaken er nok mangelen på læreplass, men Lona peker på fire punkter som gjøre det lettere for elever til å fullføre:

1. Fylkeskommunen må gjøre mer for å sikre elever læreplass.
2. Høyere utstyrsstipend.
3. Bedre rådgivning på ungdomsskolen
4. Bedre utstyrspark i skolen

Elevorganisasjonen er elevenes og lærlingenes organisasjon. Vi kjemper for en skole på våre premisser, fordi vi kjenner skolen best sier lederen for organisasjonen.