Statssekretær i barne- og familiedepartementet, Kjetil Skeide Edvardsen åpner konferansen

Forskjellige former for æresmotivert kriminalitet er en betydelig utfordring for politi, barnevern og andre deler av førstelinjetjenesten. Eksempler på dette er ufrivilige utenlandsopphold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Hva er æreskultur? Hvorfor skjer dette, hvem rammes og hvordan kan hjelpeapparatet bli enda bedre på å hjelpe de som er utsatt?

Terje Bjøranger er jurist og har jobbet med æresrelatert konflikter fra slutten av 1990-tallet. Bjøranger har arbeidet i politiet i mange år, men har også bakgrunn fra Utlendingsdirektoratet og barneverntjenesten. Han jobber i dag som politiadvokat i Kripos. Han har gitt ut fem bøker i thriller-sjangeren med blant annet æresmotivert kriminalitet som bakteppe. Sammen med Kriposkollega Gunnar Svensson ga han i 2024 ut fagboken Æresrelatert kriminalitet

Forskning har vist at det å følge beste praksis i samtaler med barn er den mest effektive tilnærmingen for å få dem til å fortelle og gi fullstendige og nøyaktige beretninger. Tradisjonell opplæring i slike samtaler har imidlertid ikke gitt de ønskede resultatene når det gjelder kvaliteten på samtalene. For å endre samtaleatferd hos fagfolk er aktiv læring, som praksis, og umiddelbar og kontinuerlig tilbakemelding avgjørende. Vi har derfor utviklet en skalerbar, innovativ og kostnadseffektiv AI-basert treningsmetode som gjør det mulig for fagfolk å trene opp samtaleferdigheter. I sitt innlegg vil Baugerud kort presentere forskningsfeltet og bakgrunnen for utviklingen av den AI-baserte avataren, vise en demo av avataren, og redegjøre for forskningen som er gjort på avatarbasert samtaletrening.

‍

Få med deg historien til den tidligere dømte mafialederen og gjenglederen; Ghulam Abbas. Han ble kalt «Gudfaren» i det beinharde og kriminelle gjengmiljøet i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet. Han var eldst av seks brødre og leder av den beryktede B-gjengen. I flere år lå de bokstavelig talt i krig med andre gjenger i byen. Av politiet ble han i flere år karakterisert som «Norges farligste mann».

‍

Guttas campus gir et tilbud til gutter som har et faglig etterslep, eller som av ulike grunner sliter med skolemotivasjon før oppstart i 10. klasse. Gjennom to ukers intensiv læringscamp bor og jobber man sammen med guttene for at de skal styrke seg i lesing, skriving og regning. Guttene jobber også med sine sosiale ferdigheter gjennom trening av syv karakterstyrker inspirert av positiv psykologi;

Selvkontroll, engasjement, viljestyrke, nysgjerrighet, sosial kompetanse, optimisme og takknemlighet.

Barn og unge som utfører kriminelle handlinger gjør det ofte sammen med andre. Selv om de opplever at de selv får fordeler av kriminaliteten,  kan de også bli utnyttet av kriminelle nettverk. Da kan det også være vanskelig å trekke seg ut av miljøet. For å gi riktig hjelp til barn og unge som begår kriminelle handlinger, er det viktig å forstå hva som ligger bak utfordringen.

Dette innlegget er basert på en ny håndbok utgitt av RVTS Øst og SaLTO-sekretariatet i Oslo kommune, og gir en innføring i hva utnyttelse til kriminalitet er. Håndboka og innlegget er basert på erfaringsbasert kunnskap innhentet hos norske fagpersoner som jobber tett på ungdom involvert i kriminalitet, supplert med forskning og erfaringer fra andre land (særlig Sverige og Storbritannia).

Problemstillinger foredraget vil gi oss noen svar på:

Hvordan rekrutteres og utnyttes ungdom til kriminalitet i Norge? Hvilke oppgaver har de i kriminelle miljøer, og på hvilke måter kontrolleres de? Hvordan kan slik utnyttelse være en form for menneskehandel og hvilken betydning har det for hvordan vi bør møte ungdommene? Hvordan kan hjelpeapparatet i slike situasjoner forebygge, avdekke og gi ungdom en god og helhetlig oppfølging?  

‍

Statistikken viser at det vært en økning på 28 prosent av barn som begår kriminalitet, og 36 prosent av forholdene begås av barn under 15 år. I tillegg begår sistnevnte gruppe stadig mer alvorlig kriminalitet, spesielt når det gjelder voldsbruk. Planlagte voldshandlinger som blir filmet og lagt ut på nettet er nærmest blitt hverdagskost

Hvilke verktøy har vi når barna er under den kriminelle lavalder? Hvordan får vi tidlig nok involvert foreldre og nettverk for å forebygge nye lovbrudd? Hvordan kommer vi i posisjon til barn som begår kriminalitet, men som ikke kan straffeforfølges? Dette er noen av spørsmålene foredraget vil gi et svar på.

For de som bestiller overnatting er 3 retters festmiddag inkludert. Vi møtes for uformell prat, nettverksbygging og avslapping.

Gode oppvekstsvilkår er avgjørende for de valgene barn ogunge tar underveis i livet. Miljøer som verdsetter læring, emosjonell trygghet og personlig utvikling, bidrar til at unge blir bedre rustet til å møte utfordringer og ta gode valg. Utrygg eller uforutsigbar oppvekst kan prege barns selvbilde og dermed redusere deres fremtidige muligheter.  

Kommunalsjef Denis Aggrey vil i dette foredraget presentere hvordan Stange kommune har arbeidet med dette. Hvordan de har bygget et lag rundt barn, unge og deres familier gjennom en helhetlig innsats.

‍

I dette foredraget berøres ulike tema knyttet til spillproblematikk. Magnus Eidem er utdannet sosionom og har tilleggsutdanning innen spilleavhengighet og kognitiv terapi. Han har jobbet i spillfeltet siden 2005, herunder Hjelpelinjen for spilleavhengige, poliklinisk gruppebehandling og lavterskeltilbud over internett. Han har også jobbet som spesialrådgiver med spillproblematikk som ansvarsområde, før han fra 1.juni 2024 ble avdelingsleder for Blå Kors spilleavhengighet.

I tillegg har Magnus selv vokst opp med gaming som en betydningsfull hobby, noe han mener har gitt svært verdifulle perspektiv i arbeidet med de som søker hjelp.

‍

Trygg på nett er foredraget som tar deg med på en utforskende reise gjennom den digitale verdenen. Foredraget avdekker farene og gir verdifull innsikt i hvordan vi kan navigere tryggere og mer ansvarlig i dette digitale landskapet. Mia Landsem belyser alle sider av internett, fra de positive aspektene til de utfordrende sidene. Hun dykker ned i temaer som;

Online gaming, beskyttelse mot pedofile, betydningen av å ha sikre passord, nakenbildespredning, kunstig intelligens (AI), håndtering av skjermtid, foreldrekontroller og hvordan vi kan bidra til at barna våre blir tryggere på nettet.

Gjennom Mias foredrag vil du få en grundig forståelse av hvordan du kan beskytte deg selv og dine kjære i den digitale verdenen. Hun deler praktiske råd og strategier som du kan ta i bruk umiddelbart for å styrke din digitale sikkerhet.

Uteseksjonen i Trondheim er Trondheim kommunes rus- og kriminalitetsforebyggende tjeneste for ungdom mellom 13 og 25 år. Uteseksjonen jobber blant annet med oppsøkende sosialt arbeid. Vi møter ungdom der de er, på gata, kjøpesenter, på skolen.

Hvordan benytter vi oppsøkende sosialt arbeid som metode i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hvilke trender ser vi? Hva kan vi lære av ungdommene på gata og av ungdomskulturens utvikling? Og hvordan omsetter vi denne kunnskapen og ungdommens stemme til godt sosialt arbeid og tjenesteutvikling?

‍

Hvordan kan man hjelpe og bistå unge mennesker som har en kriminell livsstil, har rus- og avhengighetsproblemer og andre former for sosial ekskludering og sårbarhet? UNGA KRIS i Sverige er en organisasjon som har fått oppmerksomhet for deres arbeid i Sverige. Målgruppen deres er unge mellom 13 -25. år. De hjelper unge å finne tilbake til samfunnet og til et rusfritt og ærefullt liv, et liv i et rusfritt fellesskap.

I foredraget vi representanter fra KRIS dele sine livshistorier. Hvordan det var å leve i avhengighet og kriminalitet og hva som resulterte i at de fant veien ut av denne livsstilen.

Abid Raja er en samfunnsengasjert forfatter, politiker og tidligere kultur- og likestillingsminister. Han har nylig gitt ut en ny bok som heter "vår ære og vår skam". Boken er en personlig reise gjennom det muslimske Europa. Abid Raja frykter svenske tilstander i Norge og setter søkelyset på frykt, utenforskap og integreringsproblemer blant muslimer i Norge. Enkelte grupper av muslimer i Norge viser liten eller ingen toleranse ovenfor andre muslimer med mer liberale verdier. Dette gjelder unge radikale personer med liten respekt og som setter seg selv i en situasjon der de føler seg som offer og marginaliserte.