De siste 10. årene har antallet barn som ikke vil gå på skolen økt med 100% i Danmark. Kampen for å få myndigheter til å ta dette på alvor og prioritere innsatsen har tatt tid.

Den kjente journalisten Jens Langhorn ( TV2 og DF i Danmark) og Louise Gielov ble også rammet av denne situasjonen. To av deres egne barn havnet i ufrivillig skolefravær. De er også initiativtakerne bak den danske dokumentarserie 'Skolens tabte børn’. Serien har satt bekymringsfullt skolefravær for alvor på dagsorden i Danmark. Jens og Louise startet også en foreldregruppe for familier som står i samme situasjon. I forbindelse med innspillingen av dokumentarserien, kom foreldregruppen med 11. anbefalinger om hvordan få ned skolefraværet. Deres anbefalinger om et nasjonal kunnskapssenter med fokus på skolefravær, kom på finansloven noen få uker etter premieren av serien.

På konferansen deler Jens og Louise sin egen årelange erfaring som foreldre til barn i nød. De setter ord på utfordringene som dukker opp i møtet med skole, kommune og system, men peker samtidig på konstruktive måter å få samarbeidet til å lykkes.

1. En dypere forståelse av foreldrerollen i komplekse fraværsprosesser. 

2. Basert påegne erfaringer og refleksjoner fra de flere hundre foreldreintervjuene iforbindelse med DR-serien, vil de gi sitt innblikk i: Hvordan bygger du tillithos foreldrene? Hvordan utnytte den enorme ressursen som alle foreldre besitter. 

3. Nøkkelen til trivsel ligger sjelden bare i barnet, men går ofte gjennom foreldrene.

Bekymringsfullt skolefravær er et økende utfordringsområde i norsk skole, og reiser komplekse spørsmål om elevens trivsel, relasjoner, psykososiale miljø og skolens praksis. Foredraget gir deltakerne en forskningsbasert forståelsesramme og presenterer konkrete, praksisnære tiltak som kan bidra til å forebygge og redusere skolefravær.

Med utgangspunkt i ny nasjonal og internasjonal forskning vil professor Ingrid Lund belyse sentrale temaer som vil gi deltakerne:

• Innsikt i oppdatert forskning på skolefravær og elevens tilstedeværelse
• Kunnskap om forebyggende og intervensjonsrettede tilnærminger
• Refleksjon rundt profesjonelle relasjoner og etisk praksis
• Eksempler på konkrete tiltak og verktøy til bruk i egen kontekst

Hvordan bygger vi en kultur for tilstedeværelse? Med utgangspunkt i foredragsholder sin nyutgitte bok om skolenærvær, vil vi få presentert praksisnære eksempler på dette. Foredraget vil gi konkrete strategier og nyttige verktøy slik at de får innsikt i hvordan lærere, skoleledere og støtteinstanser kan bygge en kultur for tilstedeværelse – og hjelpe elever med bekymringsfull og høyt fravær tilbake til skolen og fellesskapet.

Presentasjonen tar utgangspunkt i en forskningsbasert og systematisk tilnærming (RTI – Response to Intervention) som viser hvordan skolen kan jobbe helhetlig på tre nivåer: universelle, målrettede og intensive tiltak.

Skoler over hele landet melder om et raskt økende skolefravær på grunnskolen. Rektorer og skoleledere varsler om krise i skolen. Stadig flere elever kommer seg ikke på skolen i det hele tatt.

Rektor ved Nittedal ungdomsskole; Sverre Johannessen sto fram og varslet om krise i norsk skolen. Han sier at 20% av elvene på skolen deres hadde bekymringsfullt høyt fravær. Nå har de gjort tiltak og fraværet har sunket til 5% fravær, men jobben fortsetter. Ved skolen har de tatt flere grep for å få ned skolefraværet. Både skolen og kommunen har styrket laget rundt eleven. Nittedal kommunen har opprettet et eget tverrfaglig fraværsteam og ansatt tre nye rådgivere til teamet. Ved Nittedal ungdomsskole har de doblet antall miljøveiledere og iverksatt flere prosjekter for å få ned fraværet. Men noe av det første de gjorde, og som utvilsomt har hatt effekt, er at de fikk foreldrene på banen.

Forskning viser er sterk sammenheng mellom sårbarhet hos barn og unge og bekymringsfullt skolefravær. Dette foredraget vil sette fokus på hva nyere forskning vektlegger i forhold til hvordan ulike sårbarhetsfaktorer kan påvirke bekymringsfullt skolefravær. Hvilke tiltak er virksomme i praksis både på individ- klassefellesskaps- og skolenivå.

Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert.

Redd Barna har lansert en ny rapport som tar utgangspunkt i barn og unge perspektiver på skolefravær. Barn og unge som har hatt langvarig skolefravær, opplever mange rettighetsbrudd. Rapporten avdekker at langvarig skolefravær har alvorlige konsekvenser for de barn og unge det gjelder, de får ikke innfridd sin rett til utdanning og faglig opplæring, og det går utover deres liv, utdanning, oppvekstsvilkår, fritid og framtidsutsikter

Med utgangspunkt i rapporten vil foredraget trekke fram noen viktige problemstillinger:

Hvilke årsaker ligger bak langvarig skolefravær, ifølge barn og unge selv? Hvordan fange fraværet opp tidlig og sette inn riktige tiltak?

Hvordan påvirker skolefraværet barn og ungdommers oppvekst, liv, utvikling og rett til utdanning?

Hvordan ønsker barn og unge at skolen skal være for at de skal oppleve skolen som et trygt og godt sted å være?

Hvilke innspill har barn og unge til hvordan man kan forebygge utvikling av skolefravær, og hvordan håndtere skolefravær på gode og barnevennlige måter når fraværet har oppstått?

For barn og unge er skolen en av de viktigste arenaene for tilhørighet og deltakelse utenfor familielivet. Skolelivet kan slik sies å ha en eksistensiell betydning, der inkludering eller ekskludering kan ha dyptgående effekter på utvikling og selv-opplevelse. Hvordan kan skolens møte med elever som strever med tilstedeværelse fremme elevenes livsmestring? Og hva skal til for at en anerkjennende praksis kan prege lærerkollegiet i møtet med disse elevene?

Innlegget tar utgangspunkt i en case-studie fra en skole et sted på Østlandet og løfter frem eksempler på god praksis i skolen som kan bidra til å styrke elevers selvrespekt, selvfølelse og mestringstro.

Når barn og ungdom strever med skolefravær, står foreldre ofte i en krevende situasjon. I Lillestrøm kommune får de støtte gjennom et systematisk foreldretilbud som legger vekt på fellesskap, veiledning og tett samarbeid med skolen. Målet er å styrke foreldrenes mestring, forebygge isolasjon og skape økt forståelse og felles innsats rundt barnet. Avslutningsvis blir det også sofaprat med foreldre som tidligere har deltatt i gruppen.

‍