‍Årets konferansier, Marit Tørstad ønsker velkommen til konferansen.

Midt i strømmen av politiske endringer, budsjettprioriteringer og utdanningspolitiske utvalg står skolelederne som navigatører i en kompleks virkelighet. Med utgangspunkt i rapporten Jakten på systembalanse og innspillene til Fellesskoleutvalget, løfter vi blikket mot det som former morgendagens skole. Hva krever dette av oss – og hva må vi holde fast ved for å sikre balanse i systemet?

Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få oss til å tenke mindre? Ingen av oss er frie for dumhet og idioti, men det finnes hjelp å få.

Lars Fr. H. Svendsen er både vittig og klarsynt når han tar engasjerte dykk ned i filosofihistorien, denne gangen om dumhet og idioti. Hva kjennetegner noen som tenker dumt? Og hva vil det si at noen oppfører seg som en idiot? Boka handler både om selvrefleksjon og om våre egne tankevaner og betraktningsmåter. Den bevisstgjør leseren ikke bare på andres dumskap, men også ens egen hang til lettvinte slutninger, trangsynthet og stahet. Og det ligger også et alvor under her. For hva skjer når vi ikke makter å skille klare argumenter fra dumskap og idioti? Da mister vi fotfestet i virkeligheten.

Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.

Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.

‍

Skoleledere har et avgjørende ansvar: å bygge et arbeidsmiljø der både ansatte og elever trives, utvikler seg og føler seg trygge. Med utgangspunkt i COS-metodikken deler Marianne Egeberg Kolobekken sine erfaringer med hvordan psykologisk trygghet, relasjonskompetanse og lyttende ledelse kan styrke både læringsmiljøet og profesjonsfellesskapet. Foredraget gir konkrete verktøy for å lede med varme, tydelighet og faglig forankring – i en skolehverdag som stadig er i endring.

Hvordan skaper man reell endring når nye samhandlingsmodeller skal innføres i komplekse oppveksttjenester? Julie Ek Holst-Jæger deler erfaringer fra innføringen av BTI – Bedre Tverrfaglig Innsats – i Bærum kommune, og belyser hvordan ledere kan bygge bro mellom politiske føringer og lokal praksis. Foredraget gir innsikt i hvordan tverrfaglig samarbeid kan styrkes gjennom tydelig rolleforståelse, felles mål og tillitsbasert ledelse – og hvordan man som leder håndterer motstand, skaper fremdrift og bygger kultur for samhandling på tvers av profesjoner.

Julie Ek Holst - Jæger Jobber i oppvekstadministrasjonen i Bærum kommune, og vært Kommunalsjef de siste årene. Hun har flere års erfaring innen operativ og strategisk ledelse og prosjektledelse i Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og kommuner.

De fleste emosjonelle brister på jobb skjer ikke med smell – men i stillhet. Folk som trekker seg tilbake, blir passive, bitre eller slutter å bry seg. Dette foredraget viser hvordan innoverbristen skaper stille sabotasje og hva vi kan gjøre med det – som kollega, leder og menneske.

Nøkkeltemaer:

• Hva skjer når folk “stenger ned” på jobb?

• Konkrete eksempler

• Implosjonen på jobb, der det ikke ropes, men hvor folk blir irritable, kyniske, søvnløse – og arbeidsmiljøet surner

• Hvorfor folk ikke nødvendigvis sier ifra – men likevel reagerer

• Hvordan du som leder eller kollega kan oppdage og forstå innoverbrist

• Hvordan å skape et klima som tåler følelser og styrker kapasiteten til

Foredraget vil gi oss måter å forstå seg seg selv og andre bedre – og konkret innsikt i hvordan vi kan forebygge de mest kostbare, men usynlige, sammenbruddene i arbeidslivet.

‍

Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert inkl. drikke.

‍Årets konferansier, Marit Tørstad øsnker velkommen til en ny faglig dag på konferansen

Lørenskog kommune ved Kjenn ungdomsskole og barneverntjenesten vil dele sine erfaringer fra dette samarbeidet. Hva fungerer og hva er utfordringene her?

‍

Trusler og vold er økende i norske skoler. Hvordan forstår og håndterer vi dette? Det rammer både elever og ansatte i skolen. Arbeidsmiljøloven med forskrifter stiller krav om at arbeidsmiljøet skal risikovurderes. Men det har vist seg vanskelig i praksis å risikovurdere vold og trusler i skolen. KS og arbeidstakerorganisasjonene har derfor laget en veileder som kan gi skolene drahjelp i dette arbeidet. Viktige momenter i veilederen vil bli presentert på konferansen.

Hvordan kan skoleledere bidra til å bygge sterke profesjonsfellesskap som fremmer læring, utvikling og kvalitet i undervisningen? Bjørn Bolstad deler innsikt fra mange års arbeid med skoleutvikling og ledelse, og viser hvordan ledere kan utvikle og styrke lærerrollen ved å utvikle felles praksis, utforskende samtaler og gode møter. Foredraget gir konkrete eksempler og verktøy for hvordan profesjonsfellesskap kan utvikles i praksis – og hvilken rolle ledelsen spiller i å gjøre det mulig.

Hvordan møter vi mangfoldet i skolen? Hvilken makt har vi i skolen, og hvordan reflekterer vi over denne makten? Hva gjør vi når våre egne følelser settes i spill, når skolen eller undervisningen blir kontroversiell, eller når foresatte ber om fritak fra undervisning? Slike spørsmål er ikke bare juridiske eller pedagogiske – de er grunnleggende etiske.

I foredraget trekkes erfaringer og forskning inn for å drøfte skolens og lærerens ansvar i møte med kontroversielle og polariserte tema. Gjennom eksempler fra skolehverdagen settes søkelys på hvordan vi kan skape trygge og inkluderende rom for uenighet, uten å skape utenforskap.

Sentralt står menneskerettslige forpliktelser og opplæringslovens rammer, blant annet:

- Formålsparagrafen i §1-3, som løfter fram verdier som menneskeverd, åndsfridom, nestekjærlighet, solidaritet, demokrati og vitenskapelig tenkemåte.

- kravet om et trygt, godt og inkluderende skolemiljø (kap. 12)

- fritaksretten i §14-6 og forkynnelsesforbudet i §14-5

Foredraget inviterer til refleksjon over profesjonens etiske dimensjoner, og hvordan vi kan ivareta menneskerettigheter og fellesskap på samme tid som vi skal ivareta lærere og elever i møte med spenninger som oppstår i skolehverdagen.

‍

Skoleutvikling er ikke for pyser, og spesielt ikke når man skal utvikle sin digitale praksis. Foredraget vil legge vekt på hvordan lede digital utvikling i skolen. Vi får høre fra erfaringer fra prosjekt med implementering av det digitale. Foredraget vil trekke fram mulige rammeverk for den profesjonelle samtalen om kvalitetssikring av praksis, og konkrete eksempler på hvordan genuin hensiktsmessig bruk av digitale verktøy og tjenester kan se ut. Andre momenter som trekkes fram i foredraget er:

-Skjermtid er ikke skjermtid

-Profesjonell identitet for lærere

-Utfordringer med digital utvikling, typiske hindringer

-Rammeverk for refleksjon, hvordan effektivisere/profesjonalisere samtalen om praksis

-Aksjonsforskning

-Hvordan ser hensiktsmessig bruk ut i klasserommet?

Simen Spurkland har jobbet 25 år i skolen og med 1:1 siden 2013. Med erfaring fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående skole og helt opp til lærerutdanning/rektorutdanning, kan han tilby et bredt perspektiv og erfaringsgrunnlag på hva som fungerer og hva man skal forsøke å unngå.

Konferansen avslutter til lunsj