Hva er ideen om klasseledelse? Hvor kommer den fra og hvordan kom den inn i norsk skole? Hvilke problemer skulle den løse? Hva erstattet den og har klasseledelse i skolen lykkes?

Simon Mikael Malkenes er en norsk lektor og sakprosaforfatter. Han har markert seg skolepolitisk gjennom sine bøker og en rekke innlegg og ytringer i medier. Han er pr. 2020 stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet

Pål Roland har doktorgrad i utdanningsvitenskap og er dosent ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (NSLA), Universitetet i Stavanger. Forskningen hans er hovedsakelig knyttet til innovasjon i skole, klasseledelse, endringsledelse, sosial og emosjonell læring og tidlig intervensjon. Roland har ca 20 års erfaring i arbeidet med utfordrende atferd. Tema for dagens foredrag vil legge vekt på følgende områder.

-Om betydningen av kvalitet i interaksjoner?

-Forståelse av atferdsproblem og disiplinvansker.

-Autoritativt klima – hvordan bygge det? Og de vanskelige kravene…

-Stressteori og mestringstro. Hvordan mestre stress som oppstår i klasseledelse?

-En modell om livsmestring, med vekt på selvregulering…

-Kapasitetsbygging og betydningen av dette

‍

Dagens ungdomsgenerasjon blir ofte beskrevet som flinke, sunne og veltilpassede. Nyere forskning viser at stadig flere ungdommer beskriver indre uro, stress og prestasjonsangst.  Flere knytter dette til strengere idealer for utseende, popularitet og skoleprestasjoner.  I hvilken grad kan prestasjonsangst og perfeksjonisme påvirke selvbilde og trivsel blant unge idag, og hvordan kan man øke robustheten mot et slikt press?

Barn og ungdom som mangler sosial kompetanse kommer oftere opp i konflikter, blir ikke valgt som venner og gjør det dårligere faglig. Blant de faktorene som spiller inn er barns forståelse av sosiale situasjoner, bl.a. evnen til å identifisere og utrykke følelser, forståelse av andres intensjoner og å kunne reflektere over betydningen av uskrevne lover og regler i ulike miljøer og situasjoner. Hvordan kan man legge til rette for utvikling av slike ferdigheter på skolen? Foredraget presenterer Sosial Persepsjonstrening (SPT), et program som kan bidra til et bedre klassemiljø, mer tillit mellom lærer og elever og et økt utbytte av undervisningen.

‍

Skolen blir stadig mer digital, og kunstig intelligens (KI) kan brukes som støtte i undervisningen. For å lykkes må vi styrke struktur, relasjoner og klasseledelse. Dette foredraget viser hvordan KI kan bidra til inkludering og bedre læringsmiljø.

Temaer:

• Hvorfor klasseledelse er viktig i en digital skole
• Hva KI-lovgivningen (AI Act) betyr for skolen
• KI og psykisk helse: tilpasning, oppmerksomhet og deltakelse
• Fem steg til inkluderende klasseledelse med KI

‍

‍

Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert med drikke.

Ungdom har behov for omsorg, kjærlighet og trygghet. Dette betyr ikke fravær av frustrasjon. Det å ikke få viljen sin, og det å måtte vente på tur eller å bli satt grenser for, er noen av eksemplene på det som kan vekke ulike former for frustrasjon. Å kjenne på frustrasjon kan være ubehagelig, men ikke nødvendigvis farlig. Frustrasjon kan til og med skape utvikling. Det er da vi kaller den optimal. I dette innlegget skal vi se på frustrasjonens rolle for barn og unges utvikling, og når frustrasjonen er utviklingsfremmende versus når den er utviklingshemmende.

Mer informasjon kommer

Hva skjer når tillit mangler og kommunikasjonen mellom hjem og skole bryter sammen? I dette foredraget løftes typiske samarbeidsutfordringer og hvilke konsekvenser det kan få for barnas skolehverdag. Med erfaring fra foreldre- og skolefeltet presenteres refleksjoner og konkrete grep for å forstå, avklare og styrke samarbeidet – både i et forebyggende perspektiv og når ting har blitt vanskelig.

Foredraget er ikke bekreftet ennå.

Alt for mye uhensiktsmessig tilpasning for de tilbaketrukne elevene. De "engstelige barna" finnes i et hvert klasserom. Hvordan legger vi til rette for disse barna? En ny undersøkelse viser at lærere i stor grad lar elever slippe å gjøre ting de ikke ønsker. Om du er redd for å snakke høyt i klassen, og læreren lar deg få fritak for det i hele ungdomsskolen, blir du ikke bedre til å snakke høyt. Du blir bare mer engstelig for å gjøre det, mener professor; Åshild Tellefsen Håland. Sammen med kollegaer har Håland spurt alle grunnskolelærere i Kristiansand kommune om hvordan de tilrettelegger for disse elevene. Virkeligheten i skolen er at lærere hjelper elevene å unngå ting, og at elevene i liten grad får hjelp til mestring Vi har invitert Håland til å oppsummerer denne undersøkelsen på konferansen