Hva er ideen om klasseledelse? Hvor kommer den fra og hvordan kom den inn i norsk skole? Hvilke problemer skulle den løse? Hva erstattet den og har klasseledelse i skolen lykkes?

Simon Mikael Malkenes er en norsk lektor og sakprosaforfatter. Han har markert seg skolepolitisk gjennom sine bøker og en rekke innlegg og ytringer i medier. Han er pr. 2020 stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet

Dagens ungdomsgenerasjon blir ofte beskrevet som flinke, sunne og veltilpassede. Nyere forskning viser at stadig flere ungdommer beskriver indre uro, stress og prestasjonsangst.  Flere knytter dette til strengere idealer for utseende, popularitet og skoleprestasjoner.  I hvilken grad kan prestasjonsangst og perfeksjonisme påvirke selvbilde og trivsel blant unge idag, og hvordan kan man øke robustheten mot et slikt press?

• Hva kjennetegner slike utfordringer i skolen?
• Hvilken voksenrolle er den beste i møte med slike utfordringer?
• Hva kjennetegner den gruppen med de mest alvorlige adferdsvanskene?

‍

Skolen blir stadig mer digital, og kunstig intelligens (KI) kan brukes som støtte i undervisningen. For å lykkes må vi styrke struktur, relasjoner og klasseledelse. Dette foredraget viser hvordan KI kan bidra til inkludering og bedre læringsmiljø.

Temaer:

• Hvorfor klasseledelse er viktig i en digital skole
• Hva KI-lovgivningen (AI Act) betyr for skolen
• KI og psykisk helse: tilpasning, oppmerksomhet og deltakelse
• Fem steg til inkluderende klasseledelse med KI

‍

‍

Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert med drikke.

Ungdom har behov for omsorg, kjærlighet og trygghet. Dette betyr ikke fravær av frustrasjon. Det å ikke få viljen sin, og det å måtte vente på tur eller å bli satt grenser for, er noen av eksemplene på det som kan vekke ulike former for frustrasjon. Å kjenne på frustrasjon kan være ubehagelig, men ikke nødvendigvis farlig. Frustrasjon kan til og med skape utvikling. Det er da vi kaller den optimal. I dette innlegget skal vi se på frustrasjonens rolle for barn og unges utvikling, og når frustrasjonen er utviklingsfremmende versus når den er utviklingshemmende.

Mer informasjon kommer

De "stille barna" har vi også i klasserommet. Hvordan legger vi til rette for disse barna? En ny undersøkelse viser at lærere i stor grad lar elever slippe å gjøre ting de ikke ønsker. Om du er redd for å snakke høyt i klassen, og læreren lar deg få fritak for det i hele ungdomsskolen, blir du ikke bedre til å snakke høyt. Du blir bare mer engstelig for å gjøre det, mener professor; Åshild Tellefsen Håland. Sammen med kollegaer har Håland spurt alle grunnskolelærere i Kristiansand kommune om hvordan de tilrettelegger for disse elevene. Virkeligheten i skolen er at lærere hjelper elevene å unngå ting, og at elevene i liten grad får hjelp til mestring

Vi har invitert Håland til å oppsummerer denne undersøkelsen på konferansen

Foredraget er ikke bekreftet ennå.