Kadafi Zaman er en av de mest profilerte journalistene i Norge med minoritetsbakgrunn. Han har hatt en reise fra familiens bondeliv i Punjab i Pakistan til å bli en profilert norsk journalist. Hva ligger bak denne reisen og hvordan brukte han sin flerkulturelle bakgrunn til å skape en karriere i Norge?  Hva har vært utfordringene, barrierene, men også mulighetene til å realisere seg i Norge? Gjennom sitt foredrag vil han gi oss innsikt og refleksjon rundt integrering, mangfold og fordelen av å inneha en flerkulturell kompetanse.

I 2021 ga han ut boken “Den norske drømmen” som mottok strålende kritikker. Boken gir et innblikk i hans personlige reise og refleksjoner rundt det å vokse opp med pakistansk bakgrunn. Hans fortellinger er preget av varme, humor og en sterk kjærlighet til Norge.

Kadafis arbeid som journalist har ofte fokusert på viktige samfunnstemaer som mangfold, ytringsfrihet og integrering. Han har dekket kriminelle miljøer i mer enn 20 år, spesielt i Oslo, og har belyst utfordringer knyttet til gjenger og ekstremisme.

‍

Hvilken betydning har traumatiske opplevelser og psykisk helse i en tidlig fase etter ankomst for senere arbeidslivsdeltakelse, og hvordan påvirkes disse sammenhengene av ulike post-migratorisk stressorer som diskriminering og opplevd utenforskap?

NKVTS er tildelt 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd til forskning på flyktningers deltakelse i arbeidslivet gjennom prosjektet: Health, education and labour market integration in refugees – a cross-country, longitudinal, mixed-method study (HEaL). Målet med prosjektet er å  bygge metodologisk robust kunnskap om koblingene mellom traumatiske opplevelser, psykisk helse og arbeidslivsdeltakelse med relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfeltene. Studien bygger på spørreskjemadata fra 2018, registerdata på helsetjenestebruk og arbeidslivsdeltakelse fra 2015 til 2024 og intervjudata (ikke innsamlet enda). Presentasjonen vil kort presentere kunnskapsgrunnlaget og planen for studien, samt preliminære funn.

‍

Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Usikkerheten rundt fremtiden preger ukrainerne mer enn noen gang. Midlertidige oppholdstillatelser virker som en barriere for å få jobb, eller mer relevant jobb og arbeidsgivere er skeptiske til å ansette dem i faste stillinger. Mange ønsker en fast fulltidsjobb, og sier at midlertidige stillinger gjør den generelle usikkerheten de lever med enda større - hva kan veien være ut av midlertidigheten?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gjennomført en undersøkelse blant ukrainere. Studien skulle svare på følgende spørsmål:

1. Hvordan opplever ukrainske flyktninger mottak, bosetting og integrering i Norge, og hva er deres framtidsaspirasjoner?
2. Hva er kommunenes vurderinger av utfordringene og mulighetene knyttet til mottak, bosetting og integrering av ukrainske flyktninger?  

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i 2025 tildelt Mangfoldsprisen til bedrifter som kan vise til fremragende bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet. Tildelingen er statens utmerkelse for å bla. annet fremme etnisk mangfold, bedre bruken av innvandreres kompetanse og øke rekrutteringen.

IKEA - vinner av prisen for store bedrifter. Bedriften utmerker seg ved sin systematiske, målrettede og vedvarende innsats for mangfold og inkludering. Ikea har egne tiltak for karriereutvikling, og ser på mangfoldet som en businessfordel som bidrar til økt kreativitet. Ansatte kan for eksempel bidra til at utstillingene i varehuset tilpasses kundegruppen i nærmiljøet. Juryen anser IKEA som en ledestjerne for andre virksomheter.

Coop Extra Sjøvegan - Vinner av prisen for klassen små bedrifter. De vant prisen for har gjort seg bemerket i lokalmiljøet på grunn av sitt engasjement for mangfold og inkludering. De tar imot deltakere på språk- og arbeidspraksis, og flere har fått jobb i butikken i etterkant. Butikksjefen er aktiv for å skape et positivt og inkluderende arbeidsmiljø. Det har gitt dem flere kunder med annen etnisitet enn norsk, og vareutvalget i butikken tilpasses mangfoldet blant kundene.

Arbeidslivet er nøkkelen til vellykket integrering, men mange innvandrere møter store utfordringer når de forsøker å komme inn på arbeidsmarkedet. Innvandrere har høyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen, mange jobber i lavtlønnede stillinger og hele 40% av innvandrere i Norge jobber i stillinger de er overkvalifiserte for.

Dette skyldes blant annet systematiske hindre i form av høye språkkrav i stillingsutlysninger, manglende godkjenning av utenlandsk utdanning og erfaring, og diskriminering under rekrutteringsprosesser. For kvinner med innvandrerbakgrunn forsterkes utfordringene, da de på toppen av dette ofte møtes med kulturelle forventninger som binder dem til hjemmet. Vi dykker ned i hvordan disse barrierene utspiller seg om hva vi kan gjøre for å bryte dem ned."

‍

Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert med drikke.

Nav Grimstad er i toppen når det gjelder få ukrainere ut i arbeid - hvorfor ikke bare kopiere denne modellen? Utgangspunktet for at Grimstad lykkes handler mye teamarbeid, der alle på teamet får gjøre det de er best på, noe som viser godt lederskap og medfører at man får veldig gode resultater. Vi har invitert denne trioen fra sørlandet til å dele med oss et erfaringsbasert og praktisk foredrag. Her vil de presenterer hvordan de konkret arbeider med flyktninger og suksessfaktorene bak deres arbeid. Tema som blir berørt er:

- Hva skal til for at flyktninger og innvandrere blir mer uavhengig og klarer seg selv?

- Hvordan får innvandrere og flyktninger et sterkere fotfeste i arbeidsmarkedet?

- Hvordan tror vi dette påvirker flyktningers psykiske helse i et livsmestringsperspektiv?

Hvilke hensyn bør man ta når man skal gjennomføre karriereveiledning av ukrainske flyktninger? Ukrainske flyktninger skal inn i en norsk kontekst både i forhold til et fotfeste i arbeidsmarkedet eller få seg en utdanning. Da er det viktig å se deres perspektiv, både kulturelt og språklig for å gjennomføre en god prosess i lag.

Foredragsholder Kateryna Antin kommer selv fra Ukraina, og har vært viktig brikke i å utvikle Karriere Oslos informasjonsmateriell rettet mot ukrainske flyktninger. Hun er spesielt opptatt av å gi veisøkere nyttige verktøy som de selv kan benytte videre i sin egen karriereutviklingsprosess.

Kunstig intelligens er på vei inn i arbeidet med flyktninger og innvandrere - er vi klar for dette? Oslo Voksenopplæring Helsfyr er blant de fremste voksenopplæringssentrene i landet som har tatt i bruk kunstig intelligens (KI) i norskopplæringen for voksne innvandrere. De gjennomfører nå flere innovative prosjekt der målet er å ta i bruk teknologien for å gjøre undervisningen mer fleksibel, tilpasset og effektiv – og på den måten oppnå økt læring og livsmestring for den enkelte.

Norge mangler, og vil mangle kvalifisert arbeidskraft i årene fremover. Perspektivmeldingen viser til dette som en av de største utfordringene man står overfor. Samtidig har Norge fått 80.000 ukrainske flyktninger på kollektiv beskyttelse, hvor mange er høyt utdannet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har nylig fått 10 millioner fra regjeringen for å sikre at ukraineres kompetanse kommer samfunnet til gode, gjennom prosjektet En god vei inn. Formålet er å gjøre godkjenningsprosessen enklere, slik at ukrainer raskere kan få anerkjent sin utdanning. Så skal man. gjøre overgangen til karriereveiledning bedre ved å tilby karriereveiledning på ukrainsk. En annen målsetning er å gi råd til arbeidsgivere om ukrainske kvalifikasjoner på fagskolenivå.

Foredraget er ikke bekreftet ennå.

Å få tak i nok arbeidskraft er en utfordring. Da må vi mobilisere den arbeidskraften som står utenfor arbeidslivet. Dette har NAV Narvik lyktes med gjennom lanseringen av gullbilletten. Gullbilletten er en pakke tiltak med kombinasjon av lønns- og mentortilskudd for å hjelpe de som hadde et ekstra behov for bistand fra NAV for å komme ut i ordinært arbeid. Et fantastisk initiativ for raskere og mer effektiv rekruttering og som har gitt resultater. Nav sin initiativrike leder, Rudi André Olsen vil trekke inn flere viktige momenter i deres arbeid med flyktninger:

1. Klart språk - et språk arbeidsgiver forstår
2. Hvorfor er arbeid viktig for språk, inkludering og integrering
3. Arbeidsgivers rolle og felles mål?
4. Vurdering av bistandsbehovet for flyktninger som kommer til Norge.
5. Resultater av deres arbeid og gullbillettens betydning.

‍