Hvordan kan den nye opplæringsloven skape bedre forutsetninger for individuelt tilrettelagt opplæring, og hvilke utfordringer ligger foran oss? Gjennom forskningsbaserte og praksisnære foredrag vil vi rette blikket fremover og belyse mulighetene for å styrke tilpasningen til elevenes ulike behov. Denne konferansen samler forskere, beslutningstakere og praktikere for å se på hvordan lovendringen kan bidra til en mer inkluderende og tilpasset skolehverdag.

Årets konferansier, Elin Heggen ønsker velkommen til konferansen
Ny opplæringslov trådte i kraft i 2024. Hvilke konsekvenser har dette for elever som trenger individuelt tilrettelagt opplæring, skoleledelse og øvrig personale?
Monica Melby-Lervåg er professor ved institutt for spesialpedagogikk ved universitetet i Oslo. Hun er spesielt interessert i pedagogisk psykologisk rådgivning, utredning og pedagogiske tiltak og mye av hennes forskning gjenspeiler dette. Foredraget vil trekke fram følgende momenter:
1. Modeller for å forstå årsaker til at noen barn har utfordringer
2. Underliggende lovverk
3. Hva vet vi om hvem som får hjelp?
4. Hva vet vi om effekten av intensiv opplæring i skolen og språkgrupper i barnehagen?
5. Hva vet vi om effekten av spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp på faglige ferdigheter?
6. Hva vet vi om effekten av spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp på inkludering og hva fremmer/hemmer dette?
7. Hvordan kan forskningen hjelpe oss på rett kurs til å gi et godt tilbud?
Har du noen gang lurt på om pedagogikk og spesialpedagogikk har en gullstandard? Hvis ja, så er vi i samme båt!
Velkommen til "Gülstandard?". Vi, Universitetslektor Gül Øzerk og Førsteamanuensis Magnar Ødegård, inviterer dere til å lytte til diskusjoner som handler om en rekke pedagogiske og spesialpedagogiske temaer. Det kommer til å bli glede, alvor, påstander, motsvar, forskning og personlige erfaringer. Vi håper dette kan inspirere til videre lesing, studier og praksis innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk!
For å lykkes med intensjonen om en inkluderende skole er et sentralt moment at skolen etablerer et trygt og godt skolemiljø for alle elever. I dette innlegget diskuteres spørsmålet om hva et trygt og godt psykososialt miljø innebærer, sett spesielt opp mot gruppen elever med psykisk uhelse. Innlegget tar utgangspunkt i to ulike forskningsprosjekter som har gitt mange perspektiver på hvordan elever i risiko for psykisk uhelse selv ønsker skolemiljøet tilrettelagt for å oppleve en trygg og god skolehverdag.
Foredraget tar utgangspunkt i følgende to prosjekter:
Aldri alene; en intervjuundersøkelse blant familier hvor eleven har en nevroutviklingsforstyrrelse i form av ADHD. Barna/ungdommene har blitt utfordret på hva som kunne vært deres drømmeskole.
Gjennomstrømming i videregående skole; to ungdommer som ser tilbake på sin skoleerfaring som elever med psykisk uhelse. De reflekterer over hvordan det bedre kunne vært lagt til rette og har noen spennende perspektiver på elevrollen i en slik livssituasjon.
Hvordan skaper vi ekte tilhørighet og mestring for elever som trenger tilrettelegging – uten å isolere dem fra fellesskapet? I dette foredraget får du et innblikk i hvordan hele klassen kan løftes gjennom relasjonsnære og systematiske strategier som er både konkrete og kraftfulle. Med erfaringer fra klasserommet viser Håvard Dyvesveen hvordan små, gjennomtenkte grep kan gjøre en stor forskjell – for læringsmiljøet, for de som sliter mest, og for de som står rundt.
Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag inkl. drikke
Hvordan forebygger og identifiserer vi bekymringsfullt fravær i skolen? Tverrfaglig og systematisk samarbeid mellom skolen og støtteinstansene står sentralt i dette arbeidet. Fagteam for fravær og nærvær i Oslo PPT har siden 2017 arbeidet med å implementere nærværsteam i skolen. Så langt har de etablert dette på rundt 25 grunnskoler og fortsetter arbeidet på flere skoler.
Helene Grønvold pedagogisk-psykologisk rådgiver i PPTs fagteam vil oss dere et innblikk i hvordan disse teamene implementeres og fungerer operativt.
Sett struktur på timeplanen. Eksekutive funksjoner er de kognitive prosessene som blant annet styrer vår evne til oppmerksomhet, planlegging og organisering. Svake eksekutive funksjoner er vanlig hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser. Hvordan kan lærere møte og forstå elever med eksekutive vansker gjennom å skape en undervisning som er dysleksivennlig, ADHD-vennlig og autismevennlig?
Skolen blir stadig mer digital, og kunstig intelligens kan brukes til å gi elever reell støtte i hverdagen. Språkmodeller og vibe koding gjør det mulig å lage små, skreddersydde apper som øker mestring og inkludering. I foredraget viser jeg tre konkrete eksempler: en samtalebot for angst og selektiv mutisme, kommunikasjonsstøtte for elever uten språk, og et mattespill bygget rundt en elevs særskilte interesser.
Hvordan sikrer man som pårørende at barnet får den opplæringen de har rett på? I dette foredraget vil det settes fokus på de rettslige rammene både for prosessen, men også for innholdet i vedtak om Individuelt tilrettelagt opplæring. Hvilke føringer gir jussen og hva er viktig for pårørende i disse prosessene?

Elin har 28 års erfaring som karriereveileder i ulike tiltak for Nav. Hun har jobbet med ungdom som har falt utenfor det ordinære utdanningssystemet og voksne deltakere som har hatt liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Deltakerne har fått bistand og støtte i overgangen til både utdanning og lønnet arbeid gjennom motivasjon og veiledning. Elin samarbeider tett med næringslivet for å finne god match som bidrar til at deltakerne mestrer denne overgangen og klarer å ta stegene ut til å bli økonomisk uavhengig og selvstendig.