‍Årest konferansier ønsker velkommen til årets konferanse innen bekymringsfullt skolefravær.

Hvordan er sammenhengen mellom trygt og godt skolemiljø, individuell tilrettelagt opplæring og bekymringsfullt skolefravær? Hva er skolens handlingsrom og hvilke rammer setter opplæringsloven?

Statsforvalteren skal sørge for rettssikkerheten til elever og passe på at skolene følger lover og regler slik at elevene har det trygt og godt.

Hva sier ny forskning om hvordan skole, hjem og samarbeidspartnere kan oppdage fravær tidlig, forstå hva som ligger bak, og sette inn tiltak som faktisk virker. Med utgangspunkt i relasjonsbygging, tilpasset opplæring, systematisk nærværsarbeid og tett tverrfaglig samarbeid, presenteres det konkrete tiltak i forhold til hvordan vi kan gå fra bekymring og enkeltstående tiltak til en helhetlig og kunnskapsbasert praksis – med eleven som den viktigste samarbeidspartneren.

Ny forskning som flytter oppmerksomheten fra spørsmålet «Hvorfor går ikke eleven på skolen?» til «Hva har skjedd på veien fram mot at eleven ikke lenger klarer å være på skolen?

Sara Linderdahl er doktorgradsstipendiat ved Uppsala universitet og forsker på problematisk skolefravær, med særlig fokus på elevenes egne erfaringer og hvordan skolefravær utvikler seg over tid.

Langvarig fravær fra skolen skaper mye stress hos hele familien. Barnet går glipp av både det sosiale livet og den faglig kompetansen. Etter hvert så utvikles angst for å dra på skolen, og denne angsten eller unngåelsesmekanismen blir bare forsterket jo lengre man er borte. Etter hvert blir det veldig vanskelig å komme tilbake.

Et samarbeid mellom Asker kommune og Cato-senteret har ført til svært lovende resultater. De fleste elevene som var med på prosjektet, er tilbake på skolen, også de elevene, på “rødt nivå”, altså de som har vært borte fra skolen i flere år, og der andre tilbud og tilrettelegging ikke har hjulpet. Sammen med en av foreldrene, får elevene et opphold på Cato-senteret i Son i fire uker. Her blir både barn og voksne observert og veiledet, for å skape mestring og trygghet. Elevene går også én til to timer på Cato-skolen daglig. Gradvis arbeides det å få inn rutiner rundt måltider og søvn, og at de skal lære seg å balansere aktivitet og hvile. – Vi kaller dette en “restart”. Effekten etter de fire ukene er helt utrolig, og det er som om det skjer en energi-boost i kroppen deres sier foredragsholderne.

Siden våren 2024 har Asker kommune og Cato-senteret i Son gjennomført et pilotprosjekt for å hjelpe barn og ungdom som har slitt med bekymringsfullt skolefravær. Nå har det blitt et fast tilbud.

Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert.

‍Årets konferansier ønsker velkommen til en ny konferansedag

Barn med diagnoser som ADHD, Tourettes eller autisme har i snitt høyt skolefravær og omfanget av nye diagnoser for nevroutviklingsforstyrrelser har økt markant i Norge det siste tiåret. Foredraget vil presentere resultater fra en forskning i forhold til ungdom med ADHD, autisme og Tourettediagnoser.

Studien som presenteres er basert på svar fra nevrodivergente ungdommer i alderen; 13-17 år, og ser på erfaringer med ufrivillig skolefravær, frafall, tilbakevending og skoletrygghet i gruppa. Analysen ser videre på assosiasjoner mellom fravær og hjemmeforhold, skoleforhold og personlige egenskaper hos barnet.

‍

Hvordan skaper vi relasjoner, tilhørighet og læring som beskyttelsesfaktorer mot skolefravær? Nærværsfremmende arbeid handler ikke bare om å redusere fravær, men om å skape en skole som elevene har grunn til og mulighet til å delta i. Foredragsholder vil legge vekt på noen viktige områder i sitt foredrag.

1. Lærer elev-relasjonen

2. Motivasjon og mestringstro (self-efficacy)

3. Trygghet og aktivering (arousal)

4. Læring med skolenærvær

Martin Kalberg er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk, didaktikk og utdanningsstudier i Uppsala. Han er primært interessert i klasseledelse, effektiv undervisning, lærerutdanning, inkluderingsproblemer, fravær og atferdsanalyse i klasserommet. I 2020 fikk Martin Karlberg oppmerksomhet rundt hans arbeid. Han mottok Uppsala universitetet sin pedgagogiske pris.

‍

Bekymringsfullt skolefravær starter hverken med fraværet i seg selv eller kan løses med snevre, enkeltstående tiltak. I dette avslutningsinnlegget oppsummerer vi konferansens viktigste tråder, fra lovverkets handlingsrom, elevens egne fortellinger og nevrodivergente elevers skoletrygghet, til lærer-elev-interaksjonens avgjørende betydning i klasserommet.

Med utgangspunkt i nyere forskning og et bioøkologisk systemperspektiv ser vi fremover: Hvordan omsetter vi ny kunnskap og det nye lovverket til en helhetlig og bærekraftig praksis? Når elever og familier opplever sårbarheter eller belastninger, blir skolens relasjonelle og ivaretakende rolle avgjørende. I dette innlegget pekes det ut retningen for hvordan skoler, PPT, helsetjenester og hjemmet sammen kan bygge et nivådelt nærværsarbeid (MTSS Tier 1–3) som forebygger skolefremmedgjøring, sikrer relasjonell trygghet og plasserer eleven som den mest sentrale medspilleren i egen skolehverdag.

‍

Konferanse avsluttes til lunsj