Kraftig økning i bekymringsfullt skolefravær, men det kan vi gjøre noe med. Nye nasjonale anbefalinger blir presentert og nytt lovverk gir eleven sterkere rett til medvirkning - hva betyr det i praksis? Ny doktorgrad presenteres om elevens egne fortellinger om veien bort fra skolen og deres erfaringer på skolefraværet og hvordan denne utvikler seg over tid.

Årest konferansier ønsker velkommen til årets konferanse innen bekymringsfullt skolefravær.
Hvordan er sammenhengen mellom trygt og godt skolemiljø, individuell tilrettelagt opplæring og bekymringsfullt skolefravær? Hva er skolens handlingsrom og hvilke rammer setter opplæringsloven?
Statsforvalteren skal sørge for rettssikkerheten til elever og passe på at skolene følger lover og regler slik at elevene har det trygt og godt.
Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Statped og Folkehelseinstituttet har utarbeidet endelige resultater av faglige anbefalinger om forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær.
Anbefalingene som blir presentert tar for seg prioriterte utfordringer fra praksis knyttet til arbeidet med å forebygge og følge opp skolefravær og å gi elever med fravær rett hjelp til rett tid.
Hvordan skaper vi et trygt rom der elever tør å dele egne tanker om utfordringene de opplever – og hva de trenger, både fra omgivelsene og seg selv, for å få det bedre? Vi ser på hvordan relasjonell og strukturell trygghet bygges i samtalen, og hva som er viktig i veien videre etterpå. Du får praktiske tips til hvordan møte motstand, sinne, tilbaketrekning eller andre reaksjoner fra elever vi er bekymret for.
Kristin Andreassen Eide er psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi med lang erfaring fra oppvekstfeltet. Hun har jobbet tett på både barnehager og skoler som pp-rådgiver, rådgiver i barnehage- og skolemiljø og som spesialrådgiver i RBUP.
Ny forskning som flytter oppmerksomheten fra spørsmålet «Hvorfor går ikke eleven på skolen?» til «Hva har skjedd på veien fram mot at eleven ikke lenger klarer å være på skolen?
Sara Linderdahl er doktorgradsstipendiat ved Uppsala universitet og forsker på problematisk skolefravær, med særlig fokus på elevenes egne erfaringer og hvordan skolefravær utvikler seg over tid.
Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert.
Barn med diagnoser som ADHD, Tourettes eller autisme har i snitt høyt skolefravær og omfanget av nye diagnoser for nevroutviklingsforstyrrelser har økt markant i Norge det siste tiåret. Foredraget vil presentere resultater fra en forskning i forhold til ungdom med ADHD, autisme og Tourettediagnoser.
Studien som presenteres er basert på svar fra nevrodivergente ungdommer i alderen; 13-17 år, og ser på erfaringer med ufrivillig skolefravær, frafall, tilbakevending og skoletrygghet i gruppa. Analysen ser videre på assosiasjoner mellom fravær og hjemmeforhold, skoleforhold og personlige egenskaper hos barnet.