Hva er oversiktsbildet på flyktningers fotfeste i arbeidslivet? Er det trender i statistikken som utmerker seg? Hvordan er kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn i arbeidslivet?  Få med deg et viktig foredrag av Ulf Andersen, NAV´s tallelskende og engasjerte statistikksjef. Han har det øverste ansvaret for at tallene i offisielle statistikker er korrekte. Ulf Anderesen er opptatt av hva tallene kan fortelle oss, årsaksforklaringer og trender. Han leter stadig etter nye måter å sette sammen tall på, for å oppnå økt innsikt, kunnskap, utfordringer og muligheter. Hvilke tiltak og virkemidler gjør Nav for å øke sysselsettingen i Norge?

Mange kommuner har sårt behov for mer arbeidskraft. Hvorfor får ikke flyktinger jobb da?

Barrierer: Strenge språk- og formalkrav gjør at få ukrainske flyktninger får jobb i kommunen. Svakt samarbeid med HR og lite bruk av unntak fra kvalifikasjonsprinsippet gjør at et stort rekrutteringspotensial ikke utnyttes. Å investere i flyktninger for å kvalifisere dem til stillinger i disse tjenestene kan vise seg å være svært verdifullt for lokalsamfunnet.

Samarbeid: Noen kommuner lykkes i arbeidet med å få flyktninger inn i kommunens egne tjenester. Men de færreste flyktningtjenestene har et tett samarbeid med kommunens personalavdeling for å få dette til:

• Et mindretall sier at de samarbeider tett med dem som har ansvar for rekruttering i kommunen.
• Nesten halvparten sier at de samarbeider noe med HR-avdelingen.
• Én av tre sier at de ikke har noe samarbeid.
• De minste kommunene samarbeider mer med rekrutteringsansvarlig enn mer folkerike kommuner.

Hvordan går det med flyktninger etter ankomst? Hvordan er det å leve med tap og traumer og hva er viktig å ta hensyn til? I dette temaet flyktningers psykisk helse i et livsmestringsperspektiv, søker vi svar på noen viktige spørsmål. Det handler om å sette seg inn i flyktningers livsverden, vektlegge deres egen forståelse og mestringsevne. Særlig legge vekt på forståelse av hvordan bakgrunn og politisk situasjon preger flyktningene fra Ukraina, og hvor det vil drøftes ulike tiltak for å fremme mestringsevne for disse.

Forskjellige former for æresmotivert kriminalitet innen minoritetsgrupper og innvandrermiljøer i Norge er en betydelig utfordring for politi og andre deler av førstelinjetjenesten. Eksempler på dette er ufrivilige utenlandsopphold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Hva er æreskultur? Hvorfor skjer dette, hvem rammes ,og hvordan kan hjelpeapparatet bistå bedre til å hjelpe de som er utsatt?

Terje Bjøranger er jurist og var ansatt som politiadvokat i Kripos fra 2015 til 2025. Han var tidligere politiinspektør, og leder for utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt. I mer enn tyve år har hans arbeidet med det som kalles æreskriminalitet, eller æresrelatert vold, og har bistått i et par tusen enkeltsaker. Bjøranger er forfatter og gitt ut seks thrillere, som alle er basert på et aktuelt kriminalitetsområde. Det er likevel særlig æresmotivert kriminalitet som har vært hans hovedfelt helt siden slutten av 1990-tallet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) deles ut hvert år denne prisen til en kommune som har utmerket seg i sitt arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Moss Kommune vant prisen i 2025.

Vinneren kan vise til dyktige og initiativrike tiltak og har over lengre tid jobbet strukturert og målrettet, og har evnet å bygge opp og ned tjenestene i takt med skiftende behov. Kommunen har bosatt et høyt antall flyktninger i tråd med behovet for bosetting, herunder mange enslige mindreårige, flyktninger med ulik bakgrunn og ulike oppfølgings- og tilretteleggingsbehov, og jobbet treffsikkert med å skaffe boliger, slik at nyankomne flyktninger raskt kan komme i hus, til tross for et krevende marked.

Årets vinner har også et godt samarbeid med frivilligheten og jobber målrettet for å utvikle samarbeidet med næringslivet og for å styrke den enkelte flyktning som jobbkandidat. Dette har bidratt til positive resultater for overgang til arbeid til tross for et krevende arbeidsmarked!

‍Årets konferansier ønsker velkommen til en ny faglig dag på integreringskonferansen.

Ansatte med innvandrerbakgrunn har mindre sjanse for opprykk, og opplever oftere mobbing på arbeidsplassen. Nå peker forskere på flere tiltak som reduserer risikoen for diskriminering.

Julia Orupabo har en doktorgrad i sosiologi fra 2014. Hun forsker på kjønns- og etnisk segregering i utdanning og arbeidsmarkedet, med et særlig fokus på anerkjennelse, identitet og mekanismer som skaper inkludering og ekskludering

Jobbsjansen i Kristiansund og Averøy  leverer imponerende resultater ! Et prosjekt med avgjørende betydning for deltakerne i deres søken mot jobb og selvstendighet. Suksessfaktoren er blant annet helhetlig og tett oppfølging med fokus på individuelt tilrettelagte løp som ikke bare inkluderer norskkurs og praksisplasser. Samarbeid med eksterne aktører vektlegges, slik at kvinnene får en sterkere tilknytning til og forståelse for samfunnet de bor i.