Regjeringen har nylig lansert flere tiltak på integreringsfeltet med mål om å få flere innvandrere i arbeid. Blant annet har regjeringen gjort endringer i integreringsloven og lagt frem forslag til en integreringsstønad for nyankomne flyktninger som vil erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte de første fem årene etter bosetting. Regjeringen jobber også med en integreringsstrategi som skal være klar i 2027 og satte før sommeren ned et ekspertutvalg som skal se på organiseringen av norskopplæringstilbudet til voksne innvandrere. Statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet; Kjetil Vevle vil åpne årets integreringskonferanse med å presentere tiltakene regjeringen har lagt frem og om målene regjeringen har for integreringspolitikken.

Hertier Mufano kom til Norge som flyktning uten å kunne et ord norsk. Fem år senere får han hele landet til å le – på Tiktok. Tiktok-kontoen han går gikk viralt. Nå har Mufano over 120.000 følgere, og flere av videoene hans har blitt sett millioner av ganger.

Mufano ønsker å inspirere innvandrere og vise at det er mulig å integrere seg og ta del i samfunnet på ulike måter. – Mange med innvandrerbakgrunn tør ikke å engasjere seg i samfunnet, sier han. Mufano peker på at han vet det er mye stigma rundt kvoteflyktninger, og vil vise et annet perspektiv – en helt vanlig innvandrer som prøver å bidra.

Dessuten mener han at Norge trenger mer humor. Få med deg et inspirerende foredrag fra Mufano sin reise til som innvandrer til et fremmed land - og mulig har tar oppdraget på konferansen "live" på TikTok?

Hva er oversiktsbildet på flyktningers fotfeste i arbeidslivet? Er det trender i statistikken som utmerker seg? Hvordan er kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn i arbeidslivet?  Få med deg et viktig foredrag av Ulf Andersen, NAV´s tallelskende og engasjerte statistikksjef. Han har det øverste ansvaret for at tallene i offisielle statistikker er korrekte. Ulf Anderesen er opptatt av hva tallene kan fortelle oss, årsaksforklaringer og trender. Han leter stadig etter nye måter å sette sammen tall på, for å oppnå økt innsikt, kunnskap, utfordringer og muligheter. Hvilke tiltak og virkemidler gjør Nav for å øke sysselsettingen i Norge?

Mange kommuner har sårt behov for mer arbeidskraft. Hvorfor får ikke flyktinger jobb da?

Barrierer: Strenge språk- og formalkrav gjør at få ukrainske flyktninger får jobb i kommunen. Svakt samarbeid med HR og lite bruk av unntak fra kvalifikasjonsprinsippet gjør at et stort rekrutteringspotensial ikke utnyttes. Å investere i flyktninger for å kvalifisere dem til stillinger i disse tjenestene kan vise seg å være svært verdifullt for lokalsamfunnet.

Samarbeid: Noen kommuner lykkes i arbeidet med å få flyktninger inn i kommunens egne tjenester. Men de færreste flyktningtjenestene har et tett samarbeid med kommunens personalavdeling for å få dette til:

• Et mindretall sier at de samarbeider tett med dem som har ansvar for rekruttering i kommunen.
• Nesten halvparten sier at de samarbeider noe med HR-avdelingen.
• Én av tre sier at de ikke har noe samarbeid.
• De minste kommunene samarbeider mer med rekrutteringsansvarlig enn mer folkerike kommuner.

Hvordan går det med flyktninger etter ankomst? Hvordan er det å leve med tap og traumer og hva er viktig å ta hensyn til? I dette temaet flyktningers psykisk helse i et livsmestringsperspektiv, søker vi svar på noen viktige spørsmål. Det handler om å sette seg inn i flyktningers livsverden, vektlegge deres egen forståelse og mestringsevne. Særlig legge vekt på forståelse av hvordan bakgrunn og politisk situasjon preger flyktningene fra Ukraina, og hvor det vil drøftes ulike tiltak for å fremme mestringsevne for disse.

Forskjellige former for æresmotivert kriminalitet innen minoritetsgrupper og innvandrermiljøer i Norge er en betydelig utfordring for politi og andre deler av førstelinjetjenesten. Eksempler på dette er ufrivilige utenlandsopphold, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Hva er æreskultur? Hvorfor skjer dette, hvem rammes ,og hvordan kan hjelpeapparatet bistå bedre til å hjelpe de som er utsatt?

Terje Bjøranger er jurist og var ansatt som politiadvokat i Kripos fra 2015 til 2025. Han var tidligere politiinspektør, og leder for utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt. I mer enn tyve år har hans arbeidet med det som kalles æreskriminalitet, eller æresrelatert vold, og har bistått i et par tusen enkeltsaker. Bjøranger er forfatter og gitt ut seks thrillere, som alle er basert på et aktuelt kriminalitetsområde. Det er likevel særlig æresmotivert kriminalitet som har vært hans hovedfelt helt siden slutten av 1990-tallet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) deles ut hvert år denne prisen til en kommune som har utmerket seg i sitt arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Moss Kommune vant prisen i 2025.

Vinneren kan vise til dyktige og initiativrike tiltak og har over lengre tid jobbet strukturert og målrettet, og har evnet å bygge opp og ned tjenestene i takt med skiftende behov. Kommunen har bosatt et høyt antall flyktninger i tråd med behovet for bosetting, herunder mange enslige mindreårige, flyktninger med ulik bakgrunn og ulike oppfølgings- og tilretteleggingsbehov, og jobbet treffsikkert med å skaffe boliger, slik at nyankomne flyktninger raskt kan komme i hus, til tross for et krevende marked.

Årets vinner har også et godt samarbeid med frivilligheten og jobber målrettet for å utvikle samarbeidet med næringslivet og for å styrke den enkelte flyktning som jobbkandidat. Dette har bidratt til positive resultater for overgang til arbeid til tross for et krevende arbeidsmarked!

‍Årets konferansier ønsker velkommen til en ny faglig dag på integreringskonferansen.

Ansatte med innvandrerbakgrunn har mindre sjanse for opprykk, og opplever oftere mobbing på arbeidsplassen. Nå peker forskere på flere tiltak som reduserer risikoen for diskriminering.

Julia Orupabo har en doktorgrad i sosiologi fra 2014. Hun forsker på kjønns- og etnisk segregering i utdanning og arbeidsmarkedet, med et særlig fokus på anerkjennelse, identitet og mekanismer som skaper inkludering og ekskludering

Vi står midt i en tid preget av kontinuerlig endring. Teknologien utvikler seg raskt. Kunstig intelligens påvirker hvordan vi jobber, lærer og tar beslutninger. Kravene og forventningene øker. Mange opplever at det er vanskelig å henge med. Hva betyr egentlig utviklingen for deg? Og hva må du bli god på nå?

Få med deg tt energisk foredrag om hvordan teknologi og samarbeid former morgendagens arbeidere og deres muligheter for å lykkes.  Med ferske historier og eksempler viser foredragsholder hvordan datadrevet innsikt, nysgjerrighet og  tydelig kommunikasjon gjør arbeidsplasser, organisasjoner og lag bedre. Deltakerne får konkrete eksempler på hvordan AI og ny teknologi kan forsterke lagfølelse, samhandling og prestasjon – når den brukes riktig. Dette handler ikke om å være først ute med nye verktøy, men om å spille hverandre gode i en tid som endrer seg raskere enn noen gang. Et inspirerende og forståelig foredrag med humor, innsikt og klare råd for hvordan team lykkes i en digital tid.

Hva skjer når NAV, en arbeids- og inkluderingsbedrift og arbeidsgivere jobber tett og målrettet over tid – med arbeid som tydelig sluttmål fra første dag? I dette innlegget deler vi erfaringer fra prosjektet Fokus på Arbeid, som over tre år har bidratt til at mange fordrevne fra Ukraina har kommet ut i jobb. Halden Arbeid og Vekst har hatt en rolle tett sammen NAV, med raske avklaringer, god kjennskap til deltakerne og kontinuerlig dialog. Vi gir et innblikk i hvordan tett oppfølging, samarbeid med arbeidsgivere og målrettet støtte til deltakerne har vært avgjørende – og hvilke grep som kan overføres til andre som jobber med integrering og arbeid.

‍

Jobbsjansen i Kristiansund og Averøy  leverer imponerende resultater ! Et prosjekt med avgjørende betydning for deltakerne i deres søken mot jobb og selvstendighet. Suksessfaktoren er blant annet helhetlig og tett oppfølging med fokus på individuelt tilrettelagte løp som ikke bare inkluderer norskkurs og praksisplasser. Samarbeid med eksterne aktører vektlegges, slik at kvinnene får en sterkere tilknytning til og forståelse for samfunnet de bor i.