Ordfører i Ullensaker kommune, Ståle Lien Hansen, ønsker velkommen til konferansen og deltakerne til Gardermoen.
Han vil reflektere over kommunenes ansvar og samarbeid i arbeidet med barnehageberedskap, og betydningen av trygghet, tillit og handlekraft i møte med kriser.

Når en krise oppstår på arbeidsplassen og fortsetter å eskalere, hva gjør vi da? Hvordan håndterer barnehagen dette på en god og trygg måte der alle blir ivaretatt? Hvilke konkrete strategier og verktøy har vi for å håndtere slike krevende situasjoner? Foredragsholder; Ole Andre Bråten er ekspert i sikkerhet og beredskap, psykologisk innsikt og strategisk forståelse - og brukes av ledere som trenger treffsikre analyser og beslutningsgrunnlag som tåler press.

Når barnehagen uten forvarsel får en alvorlig sak på bordet. Mange spørsmål må håndteres på kort tid, og små feilgrep kan få store følger. Christian Didriksen, juridisk rådgiver hos PBL vil i dette foreraget innlede og dele hans erfaring med krisehåndtering. Han har jobbet som juridisk rådgiver i PBL siden 2009 og har i store deler av denne perioden bistått barnehager med krisehåndtering.

Politiet har en rolle knyttet til barnehager. Både før, under og etter alvorlige kriser og hendelser. Hvilke gjensidige forventninger kan barnehagen til hverandres rolle her? Politioverbetjent i Oslo Urfan Ahmed vil presentere et foredrag kalt "felles situasjonsforståelse" og innholdet er hentet fra "data fra gata" - og gir utrykk for at vi har fått økende voldsbruk og "svenske tilstander" i Norge. Det er viktig at alle barnehager har felles situasjonsforståelse, slik at alle jobber mot samme utfordringen. Innlegget vil først gi kort innblikk i hvordan situasjonen i Oslo er. Videre dele om hvilken rolle barnehagene har og hva kan de bidra med.

‍

Alle barnehageansatte vet hva de skal gjøre ved brannalarm – takket være øvelser og opplæring. Men dersom de hører skrik eller skyting, er situasjonen mer uavklart og kaotisk. Dette foredraget gir deltakerne en felles situasjonsforståelse og trygghet i hvordan de skal handle i den akutte fasen under en PLIVO hendelse. Målet er å sikre at ansatte gjør de riktige tingene for å redusere konsekvenser og beskytte barn og kolleger.

Er barnehagen forberedt på alvorlige hendelser som vold, trusler og kriser? - vi inviterer til debatt! Det er både viktig og nødvendig å snakke om beredskapen i barnehagen slik situasjonen i Norge er nå. Vi har invitert noen av konferansens foredragsholdere til å delta på debatten og vi vil trekke fram noen viktige problemstillinger i debatten:

-        Hva er de største utfordringene barnehagene står overfor når det gjelder beredskap og sikkerhet, og hvordan kan disse overvinnes?

-        Hva er de mest effektive tiltakene for å sikre barna og ansattes sikkerhet?

-        Hvordan kan barnehagen implementere beredskapsplaner som er både effektive og praktiske i en hektisk arbeidshverdag?

-        Hva er de juridiske aspektene ved barnehageberedskap, og hvordan kan barnehageledere sikre at de overholder alle relevante lover og forskrifter?

Da er det tid for god mat og nettverksbygging. Hotellets 3- retters middag blir servert.

Hvordan arbeider statsforvalteren med beredskap? Statsforvalteren er Kongens og regjeringens representant i fylkene, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp. Innenfor beredskapsfeltet jobber man nå spesielt med å øke robustheten i den sivile delen av totalforsvaret og øke og forbedre beredskapen for alle uønskede hendelser i kommuner og andre samarbeidsaktører i vår region

Christine Huseby Torjussen er fylkesberedskapssjef og direktør for samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Arbeidstilsynet prioriterer både å veilede om, og føre tilsyn med hvordan kommunene arbeider med å forebygge vold og trusler i sektoren.

Foredraget vil fokusere på arbeidsmiljøregelverket for forebygging av vold og trusler, og hvilke krav som stilles det systematiske, forebyggende arbeidet mot vold og trusler.

‍

Barnehagens ansatte skal ha rutiner for oppfølging av involverte etter alvorlige hendelser i barnehagen. Oppfølgingen må tilpasses avhengig av om det er en mindre alvorlige hendelse, en alvorlige hendelser eller en svært alvorlige hendelse. Oppfølging er blant annet viktig for å redusere risiko for negative psykiske etterreaksjoner. I dette foredraget vil Lillevik se nærmere på hvorfor slike reaksjoner kan oppstå og hvordan de kan forebygges og håndteres.

Denne presentasjonen har fokus på mediehåndtering i barnehagesektoren i fasen der en alvorlig situasjon allerede har oppstått, og oppmerksomheten fra foreldre, ansatte og offentlighet øker raskt. Med utgangspunkt i typiske hendelser i barnehager , som varsling, ulykker, HMS-avvik, tilsyn eller krevende foreldresaker, belyses hva som ofte gjør at trykket eskalerer, og hvilke grep som bidrar til ro, kontroll og tillit når tempoet er høyt. Tyngdepunktet ligger på praktisk håndtering i situasjonen: tydelige roller, én stemme utad, rask og ryddig informasjon, og kommunikasjon som viser omsorg og ansvar, samt noen overordnede refleksjoner om forberedelse og læring.

Hvordan samhandler vi når utfordringer oppstår, konfliktnivået øker og relasjonelt stress stiger?  I dette foredraget fokuserer vi på hverdagens små og store konflikter, og barns store følelser, utagering, vold og aggresjon. Hvordan vedlikeholder vi og videreutvikler vi pedagogiske ferdigheter, organisering og felles praksismodeller i møte med disse utfordringene. Dette gir oss en solid kulturell grunnstruktur - som også styrker barnehagens evne til å håndtere mer alvorlige hendelser - og til å lede krevende situasjoner med faglig og personlig trygghet – både internt og i møte med foreldre og andre aktører.

Du får presentert et pedagogisk perspektiv på beredskap, med vekt på pedagogisk kompetanse, kommunikasjon, konfliktløsning og utvikling av psykologisk trygghet og samarbeid i team og organisasjon. VI får en oversikt over hvordan barnehager kan styrke sin generelle kapasitet til å møte både små og større hendelser gjennom utvikling av lærings- og samarbeidskultur, og felles mentale modeller som støtter felles forståelse og samhandling – og  bidrar til læringsprosesser og økt handlingskapasitet i møte med krevende situasjoner.

‍