Flere vil få demens i årene som kommer, men er vi beredt på veksten? Gjør vi det vi kan for å bidra til så gode liv som mulig for mennesker med demens? Og hvordan stiller vi opp for de pårørende?

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er pasient-og pårørendeorganisasjon for demens. Hun vil snakke om to-do-lista for demens: Hva vi må gjøre for å ta vare på de som rammes av denne sykdommen, som pasient og pårørende.

Latteren sitter løst når Ingebrigt Steen Jensen og Ivar Dyehaug møter opp på konferanser. De fleiper om sykdommene sine, og kommer med skråblikk og innsiktsfulle betraktninger om livet og framtiden. Men hvordan er livet deres med sin sykdom? Det skinner i gjennom et alvor rundt temaet. Hvordan er det med skam, stigma og det å leve med en slik sykdom? Foredraget blir gjennomført i en samtaleform med noen viktige spørsmål:

• Hvordan merket du at du noe var galt?
• Hvem var det som oppdaget sykdommen?
• Hvilke tester går man igjennom – kognitive og fysiske?
• Hvordan kommer de pårørende inn i bildet?
• Hvilke råd er de viktigste å lytte til?
• Hvordan tok mine barn, kjærester, venner og kolleger dette?
• Hvordan holder man på humøret?
• Kan man trene opp sine mentale kapasiteter?
• Hvilke dagaktivitetstilbud benytter du deg av?
• Det er morsomt, sårt, optimistisk, konkret og preget av en tro på fremtiden.

Musikk i demensomsorgen har vist seg å være et viktig tilbud for personer med demens. Demenskoret fikk mye god oppmerksomhet da den ble vist på NRK. I etterkant av serien har det startet rundt 150 slike demenskor rundt omkring i Norge. Hva vet vi om musikkens påvirkning for personer som har denne sykdommen? Hvilken erfaringer vi med som har etablert et musikktilbud i vår kommune? Og hvilke synergieffekter får man ved å starte et slikt musikktilbud? Vi inviterer til debatt om temaet.

Noen spørsmål til debatt:

Hva er så viktig med musikken innen demensomsorgen?

Har vi noen forskning på hvordan musikken påvirker personer med demens?

Hva skal til få å etablere et musikktilbud? tilrettelegging, samarbeid og utfordringer?

Hvilke erfaringer har vi gjort oss rundt samarbeid med pårørende? 

Forskere og helsemyndigheter peker begge på et voksende samfunnsproblem: Om 20-30 år vil minst dobbelt så mange personer være rammet av demens. Det er ikke mulig å dekke behovet for omsorg og hjelp uten å involvere pårørende i større grad. Framtidas pårørende må regne med å bidra i større grad enn i dag. Men hvordan ser dette ut fra pårørendes ståsted? Hva kan og vil pårørende bidra med? Hvilke utfordringer opplever pårørende, og hvordan er det mulig å mestre rollen?

Og hva med ansatte i demensomsorgen – ser de pårørende som ressurser? I hvilken grad involverer de denne gruppen? Og hvordan kan de de skape god dialog og godt samarbeid med pårørende?

Foredragsholderne har stått i pårørendeløpet i mange år, og deretter holdt foredrag og kurs rundt i landet. En erfaren lege sa etter å ha hørt dem at «dette foredraget burde alle få på blå resept». De har formidlet erfaringer og råd i to bøker; «PÅRØRENDESJOKKET GPS for Alzheimer-pårørende» og læreboka for helsepersonell, «Pårørendefokus i demensomsorgen».

‍

Stadig flere lever med demens. Det er behov for økt kunnskap og mer åpenhet over hele landet. Hvordan arbeider Stange kommune med å øke kunnskapen om demens?. Ergoterapeut og demenskoordinator Silje Gillund og demenssyke Trude Johansen vil i sitt innlegg dele sine erfaringer med deres arbeid ovenfor næringslivet.

Med en aktivitetsvenn kan personer med demens få muligheten til å fortsette sine vanlige aktiviteter. Fritidsaktiviteter og gode opplevelser har positiv effekt for livskvaliteten til mennesker med demens. I foredraget skal vi se flere sider av det å få og beholde en aktivitetsvenn. Hva er viktig når vi skal rekruttere flere aktivitetsvenner til demensomsorgen? Hvordan markedsfører vi dette? Men like viktig er også å se på hvordan det er å være en slik aktivitetsvenn? hva er bra og positivt, men også utfordrende og vanskelig? Hvordan kan vi organisere og skreddersy tilbudet til våre "medhjelpere" slik at de får et best mulig tilbud?

VI har invitert seniorforsker, Thomas Hansen til å presentere en rapport gjennomført av OsloMet med tema:

Aktivitetsvennordningen sett fra de frivilliges ståsted: Hvordan oppleves den og hvordan kan den forbedres?

I tillegg har nasjonalforeningen for folkehelsen bekreftet at de vi si noe rekrutteringen og viktigheten av aktivitetsvenner i demensomrsorgen.

De siste årene har ansatte fått flere oppgaver som innebærer å aktivisere pasientene. Men samtidig fører høyt arbeidspress til at de ansatte også har fått mindre tid til hver enkelt pasient. Hva gjør vi med det? 

Ved å organisere og tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter kan vi sette livskvalitet i system. VilMers teknologi hjelper ansatte med å lage tilpassede aktivitetsplaner individuelt og til avdelingen ut fra ønsker og behov. Det blir lettere å gjennomføre over tid, gjerne med hjelp fra frivillige og pårørende.

Lone Koldby er fysioterapeut, og i jobben sin som aktivitetsleder på et sykehjem utviklet hun«Aktivitetsdosetten». Målet er å gi tilpassede aktiviteter og gode øyeblikk tilbeboere på sykehjem med samme systematikk som medisin. På den måten økes livskvaliteten og medisinbruken kan reduseres.
I 2022 ble Aktivitetsdosetten og Lone med i VilMer, en bedrift som jobber for å gi økt innhold i hverdagen på sykehjem gjennom sosial velferdsteknologi.

Hvordan kan man utvikle gode aktivitetstilbud på landbrukseiendommer for personer med demens? Etter et pilotprosjekt av statsforvalteren i Oslo og Viken i 2023 anbefaler man at det etableres flere "inn på tunet" tilbud. Hege Aae og Kristin Ekbråthen fra Statforvalteren vil oppsummere pilotprosjektet og gi konkrete tips som gjør det enklere for kommunene å tilby Inn på tunet-tjenester for hjemmeboende med demens.

Vinner av demensprisen i 2023; Birgit Støverud Johnsrud, vil etter innlegget av Statsforvalteren gi oss et innblikk i aktivitetstilbudet på deres "inn på tunet" gård.  Hva ligger bak utmerkelsen av demensprisen og hva slags tilbud gir de til personer med demens? Demenskoordinator Anita Bekkevold Berby vil i tillegg fortelle oss hvordan samarbeidet med Eidsvoll kommune har fungert.

Møter med personer med demens kan over tid være problematisk for hjelpere å håndtere. Det er viktig å oppdage tegn på sekundærtraumatisering og omsorgstretthet hos ansatte i dette arbeidet så tidlig som mulig, og å vite hva de selv og systemet rundt dem kan gjøre for å forebygge dette. Psykologspesialist Didrik Hægeland er en kjent foredragsholder og psykolog som har undervist om temaet over mange år.

‍

Konferansen avsluttes til lunsj.