Innledningsvis få noe til å presentere en slampoesi. Slampoesi kollektivet.

Hva kan konsekvensene bli for ungdom som vokser opp med vedvarende lav inntekt? Finnes det sammenhenger mellom fattigdom og negative konsekvenser? Hvordan blir unges fysisk og psykiske helse under slike rammebetingelser?

Anders Bakken er forsker II ved NOVA, Seksjon for ungdomsforskning. Han er sosiolog og ungdomsforsker, og har vært særlig opptatt av oppvekstbetingelser for dagens unge. Bakken har vært prosjektleder for en rekke evalueringer av ulike reformer og tiltak i skolesektoren, blant annet som medlem av Lied-utvalget. Bakken er leder for Ungdata-senteret, og har ansvar for de kommunale ungdomsundersøkelsene.

Foredraget er ikke bekreftet ennå

Mange unge i dag trenger hjelp og ber om hjelp i forhold til deres livssituasjon. Deres psykisk helse tilsier at de takler lite motgang, er sensitiv og nærtagende i forhold til andre personer og hjelpeapparat. Hva skal til for at ungdommer skal kunne mestre sine omgivelser på en bærekraftig måte? Bli mer robuste og få en sterkere psykisk helse? Dette handler om livsmestring.

I dette tema vil ulike innledere presentere verktøy, metoder og egenskaper vi trenger i møte med ungdommer står i en vanskelig livssituasjon.

1. PROSJEKTET ROBUST - Tiltak kan ha betydelig positive effekter for barn og unges evne til å takle utfordringer i skolen, deres læringsresultater og psykiske helse. Det er økende grad av stressrelaterte plager blant unge. Opplevelsen av stress er knyttet til krav de møter i skolen og i livet ellers. Prosjektet ROBUST ser blant annet på sammenhenger av å gi kompetanse til ungdommer i gode ferdigheter innen sosial og emosjonell kompetanse, og forventninger om mestring av skolearbeidet.

‍

2. Ungdom med underliggende utfordringer som ikke klarer på knytte seg til fagpersoner. Hvordan arbeider vi med disse unge?

‍

‍

Ungdom og sosiale medier - Hva vet vi om dette tema i forhold til psykisk helse? Folkehelseinstituttet har undersøkt ungdommers erfaringer med å dele noe de selv oppfattet som vanskelig, i sosiale medier. Deling i sosiale medier får mye negativ oppmerksomhet, men er det utelukkende slik at dette er negativt?

Noe spørsmål som vi får svar på er:

-       Hva er risikoen ved å dele vanskelige følelser og hendelser på sosiale media?

-       Kan sosiale media fungere som et støttende miljø for ungdom? 

-       Hvem er det som deler vanskelige hendelser på sosiale media?

-       Kan støtte ved hjelp av sosiale medier  ha potensielle positive effekter for psykisk helse og velvære?

Studien er basert på første del av spørreskjemaundersøkelsen kalt «Livet på sosiale medier» som ble gjennomført på videregående skoler i Bergen i 2020 blant 2000 elever. Undersøkelsen er et samarbeid mellom FHI, Bergen Kommune og Vestland fylkeskommune.

‍

Når årsaken til avbrutt skolegang ikke nødvendigvis er relatert til faglig mestring eller resultat. Hva er det da som er årsaken? Bodin videregående skole hadde ikke tilfredsstillende systemer for veiledning av disse ungdommene. Ungdommenes utfordringer fremsto i økende grad som mer sammensatte og som krevde at man la til rette for en mer koordinert og tverrsektoriell samhandling.

Etableringen av nærværsteam medførte en endring av praksis der forebyggende arbeid vektlegges sterkt, og der ungdommens behov har større betydning enn eksisterende rutiner. Tidligere var det for stort fokus på at avbrudd skyldtes en «feil» hos individet, mens det i nærværsteamet blir lagt stor vekt på å avklare ungdommens utfordringer og hvordan vi som skole kan se muligheter og organisere tilbudet deretter.

Sett utenfra, så ser det egentlig ganske bra ut, blant unge..Hvorfor føler vi likevel så mye på angst, skam, tristhet, sinne, sjalusi og ensomhet? Du er ikke bra nok. Burde du ikke vært flinkere? Penere? Tynnere? Fått bedre resultater? Vært snillere? Fortjener du at andre liker deg? Hva hvis andre fant ut hvordan du «egentlig»er? Frykten for å bli avslørt kan få oss til å føle oss helt jævlig -og til å gjøre de jævligste ting.

Få med deg dette populære foredraget om hva som bidrar til å sette oss selv i et vanskelig utenforskap. Samtalen mellom Psykolog Peder Kjøs og Journalisten, influenseren og forfatteren, Ingeborg Senneset vil trekke fram vanskelige og utfordrende spørsmål, men også om det vidunderlige menneskelivet. Det blir humor, varme og innsikt — og helt sikkert «jævlig» gjenkjennelig.

Noe om identitetsdanning og tilhøringhet. Innvandrer og utenforskapet. Kultur og identitetsdanning. er utvidet perspektiv. IMDI Innvandrer ungdomperspektivet? Hvordan forankring i majorietsidentiteten

Diskusjonen rundt hvor vidt gaming påvirker oss positivt eller negativt er et høyaktuell tema i møte med ungdom. Ofte kan man se norske media skrive om hvor skadelig spill kan være for barn og ungdom. Er det slik? Eller kan gaming være selve løsningen for utvikling og inkludering? Kan dette være selve muligheten for barn og unge til få muligheten til å realisere sine drømmer inn i noe meningsfullt? Vi inviterer til debatt

Tema som bli drøftet

·      Er gaming et problem? eventuelt når blir dette problematisk?

·      Når gaming blir gambling - Er det noen faresignaler å se opp for her?

·      Fører voldelige spill til at barn og unge blir mer aggressive? 

·      Kan for mye gaming føre til avhengighet?

·      Hvordanpåvirker gaming helsen vår?  

·      Hva kan være positivt med gaming?

·      Hvilke ressurser har en gamer som kan brukes i skole og arbeidsliv?

Vi har invitert sentrale aktører til debatt for å få fram perspektiver rundt aktuelle tema. Inviterte er: Hent inn noen som utvikler spill, spilleavhengighet Norge - aktør.

Psykolog Peder Kjøs leder debatten