Velkommen til konferansen Ung velferd og psykisk helse.

Hver tiende unge person i Norge har ingen jobb og sitter heller ikke på skolebenken. Hvem er disse unge og hva kan vi gjøre? 

NORCE Norwegian Research Centre har gjort en kunnskapsoppsummering om denne gruppen unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (såkalte «NEET»). Foredraget vil oppsummere forskningen og trekke fram noen sentrale problemstillinger og anbefalinger:

Hvem er de unge i NEET-kategorien? Hvorfor oppstår og hvordan opplever de unge den «frakoblingsprosessen» som de har vært gjennom? Hvorfor har ikke systemet fanget opp ungdommene og deres behov—og hvordan kan systemet hemme eller fremme denne frakoblingsprosessen? Hovedtema som vil berøres er blant annet betydningen av sosiale relasjoner og behovet for relasjonell kompetanse i tjenestene.

Vigdis Sveinsdottir er forsker innen psykisk helse og arbeid i forskningsgruppen Arbeidsliv. I sin forskning har Vigdis hatt hovedfokus på unge i risikosonen, og leder NORCE sin satsning på Ungt utenforskap.

I dagens unge velferdsamfunn er det et høyt krav på å presentere, en prestasjonskultur. I denne sammenhengen er unge er redd for å underprestere og tror raskt at det er noe galt om de ikke får det til. Du skal få det til og du skal ha det bra heter det. En av tre studenter har en psykisk lidelse, i følge en ny rapport. Hvorfor er det er flere som er mer psykisk syk enn før? Kan svaret være at vi kanskje har for høye forventninger til livet, at sykeliggjøringen av normale følelser bidrar til å skape mer psykisk uhelse og utenforskap? 

‍

Foredraget og foredragsholder er ikke bekreftet ennå

Mange unge i dag trenger hjelp og ber om hjelp i forhold til deres livssituasjon. Deres psykisk helse tilsier at de takler lite motgang, blir lett stresset, er sensitiv og utfordrende i forhold til andre personer og hjelpeapparat. Hva skal til for at ungdommer skal kunne mestre sine omgivelser på en bærekraftig måte? Bli mer robuste og få en sterkere psykisk helse?  

I dette tema vil vi presentere eksempler på verktøy og metoder vi trenger i møte med denne målgruppen.

1. PROSJEKTET ROBUST - Tiltak kan ha betydelig positive effekter for barn og unges evne til å takle utfordringer i skolen, deres læringsresultater og psykiske helse. Det er økende grad av stressrelaterte plager blant unge. Opplevelsen av stress er knyttet til krav de møter i skolen og i livet ellers. Prosjektet ROBUST ser blant annet på sammenhenger av å gi kompetanse til ungdommer i gode ferdigheter innen sosial og emosjonell kompetanse, og forventninger om mestring av skolearbeidet. Kjersti Balle Tharaldsen holder foredraget.

2. UNGDOM MED UNDERLIGGENDE UTFORDRINGER - Dette foredraget gir oss et innblikk i temaene problematferd og sosial kompetanse hos barn og unge. Atferdsproblemer er ofte et uttrykk for manglende sosial kompetanse. Foredraget legger vekt på hvordan problemene kan forebygges og reduseres gjennom mestrings- og kompetansefremmende tiltak, med en oppdatert oversikt over forebyggende og problemløsende tiltak. Professor Terje Ogden.

Hva gjør vi når de unge vegrer seg, ikke ønsker eller ikke videreføre kontakten med oss ​​som fagpersoner? Hvilke strategier har vist seg å være vellykkede i å håndtere disse ungdommene og hva trenger vi å vite om:

Identitetsutvikling

Overgangsperiode

Vendepunktprosesser

Tenåringshjernen og dens tre avdelinger

Dette er et foredrag om å jobbe med den indre kritikeren og den indre bestevennen til de unge for å skape gode forutsetninger for god utvikling og endring. Den mentale Tallriksmodellen presenteres under foredraget og er en modell for å lære de unge å skape kraft for endring.​

Sett utenfra, så ser det egentlig ganske bra ut, blant unge..Hvorfor føler vi likevel så mye på angst, skam, tristhet, sinne, sjalusi og ensomhet? Du er ikke bra nok. Burde du ikke vært flinkere? Penere? Tynnere? Fått bedre resultater? Vært snillere? Fortjener du at andre liker deg? Hva hvis andre fant ut hvordan du «egentlig»er? Frykten for å bli avslørt kan få oss til å føle oss helt jævlig -og til å gjøre de jævligste ting.

Få med deg dette populære foredraget om hva som bidrar til å sette oss selv i et vanskelig utenforskap. Samtalen mellom Psykolog Peder Kjøs og Journalisten, influenseren og forfatteren, Ingeborg Senneset vil trekke fram vanskelige og utfordrende spørsmål, men også om det vidunderlige menneskelivet. Det blir humor, varme og innsikt — og helt sikkert «jævlig» gjenkjennelig.

Frafall fra skolen regnes som et av de største problemområdene vi har i norsk skole. Hvordan kan vi forebygge fraværet i skolen og hvilke strategier har vi for oppfølging av enkeltelever som har høyt fravær? I dette tema om fravær i skolen - tiltakene som forebygger og fungerer har vi invitert to tiltak som kan vise til gode resultater.

SOSIALE KONTRAKTER FOR ELEVER I RISIKOSONEN

Fraværsgrensen som ble innført i 2016 har riktignok redusert det store volumet av fravær i videregående skole. Men fremdeles har mange elever bekymringsfullt høyt fravær, som ofte ender med at de slutter. Skolefravær har sammenheng med frafall, utenforskap, og etterhvert arbeidsløshet og uførhet, viser forskning. Hva kan man gjøre for å få ned fraværet? En ny studie fra de tre nordligste fylkene viser lovende resultater. Tiltak gjennom rådgivertjenesten med hver elev i risikosonen bidro til dette. Det ble satt inn tiltak overfor 327 elever. Førsteamanuensis, Robin Ulriksen vil presentere undersøkelsen og resultatene.

NÆRVÆRSTEAM I SKOLEN

Når årsaken til avbrutt skolegang ikke nødvendigvis er relatert til faglig mestring eller resultat. Hva er det da som er årsaken? Etableringen av nærværsteam på Bodin videregående skole medførte en endring av praksis der forebyggende arbeid vektlegges sterkt, og der ungdommens behov har større betydning enn eksisterende rutiner. Tidligere var det for stort fokus på at avbrudd skyldtes en «feil» hos individet, mens det i nærværsteamet blir lagt stor vekt på å avklare ungdommens utfordringer og hvordan vi som skole kan se muligheter og organisere tilbudet deretter. Tommy Strøm fra Bodin videregående skole vil presentere modellen nærværsteam.

Ungdom og sosiale medier - Hva vet vi om dette tema i forhold til psykisk helse? Folkehelseinstituttet har undersøkt ungdommers erfaringer med å dele noe de selv oppfattet som vanskelig, i sosiale medier. Deling i sosiale medier får mye negativ oppmerksomhet, men er det utelukkende slik at dette er negativt?

Noe spørsmål som vi får svar på er:

-       Hva er risikoen ved å dele vanskelige følelser og hendelser på sosiale media?

-       Kan sosiale media fungere som et støttende miljø for ungdom? 

-       Hvem er det som deler vanskelige hendelser på sosiale media?

-       Kan støtte ved hjelp av sosiale medier  ha potensielle positive effekter for psykisk helse og velvære?

Studien er basert på første del av spørreskjemaundersøkelsen kalt «Livet på sosiale medier» som ble gjennomført på videregående skoler i Bergen i 2020 blant 2000 elever. Undersøkelsen er et samarbeid mellom FHI, Bergen Kommune og Vestland fylkeskommune.

‍

Diskusjonen rundt hvor vidt gaming påvirker oss positivt eller negativt er et høyaktuell tema i møte med ungdom. Ofte kan man se norske media skrive om hvor skadelig spill kan være for barn og ungdom. Er det slik? Eller kan gaming være selve løsningen for utvikling og inkludering? Kan dette være selve muligheten for barn og unge til få muligheten til å realisere sine drømmer inn i noe meningsfullt? Vi inviterer til debatt

Tema som bli drøftet

·      Er gaming et problem? eventuelt når blir dette problematisk?

·      Når gaming blir gambling - Er det noen faresignaler å se opp for her?

·      Fører voldelige spill til at barn og unge blir mer aggressive? 

·      Kan for mye gaming føre til avhengighet?

·      Hvordanpåvirker gaming helsen vår?  

·      Hva kan være positivt med gaming?

·      Hvilke ressurser har en gamer som kan brukes i skole og arbeidsliv?

Vi har invitert sentrale aktører til debatt for å få fram perspektiver rundt dette aktuelle tema.

Psykolog Peder Kjøs leder debatten

‍

Hva skal til for å beholde sin stolthet i Norge, som ung minoritet?  Dette er et foredrag om viktigheten rundt det å justere og tilpasse seg samfunnet, arbeidsplassene og reglene som er i landet man bor i. Hvordan kan vi bidra til å integrere flere unge inn i det norske samfunnet og få de til å se verdien av dette? 

Dana Æsel Manouchehri er en samfunnsengasjert borger fra Iran. Hun  jobber som Generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og arbeidet handler om å gjøre gapet mellom minoriteter og majoriteten i Norge mindre ved å møte utfordringene og løfte ressursene som følger et mangfold i et land, samfunn og på en arbeidsplass.

Foredraget er ikke bekreftet ennå

Hva skjer med velferdsstaten hvis de unge ikke bidrar? Vi blir stadig flere eldre og de unge vil i større grad måtte bære skattebyrden på sine skuldre. Men det er forhold som kan skape tvil om de vil være med på dugnaden. Mange av dagens unge er bekymret for hvordan de skal klare seg økonomisk når de blir eldre, noe som blant annet har ført til redusert lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen.

Samtidig er det flere i denne gruppen enn blant eldre som vektlegger egne behov framfor hensynet til andre. Bekymring for den norske velferdsstaten er et tilbakevendende tema i offentlig debatt. Mange ser en mulig kilde til konflikt mellom yngre og eldre generasjoner. Kan det tenkes at dagens unge ikke vil slutte opp om velferdsstaten i like stor grad som foregående generasjoner har gjort, for eksempel ved å bli mindre villige til å betale skatt?

Konferansen avsluttes med lunsj